Mener noen fordeler for IRB må aksepteres: – Dette lever vi godt med

I dag kom nyheten om endring i kapitalkravsregelverket, med økning i risikovektgulvet på boliglån for IRB-bankene, som største hovedoverskrift. I tillegg får de mindre bankene får lavere og mer risikofølsomme kapitalkrav for bolig- og næringseiendomslån.

Jan Kleppe, administrerende direktør i Skagerrak Sparebank, sier han er godt fornøyd med endringen, som vil ha stor betydning for bankene. Skagerrak har allerede tatt en vurdering på hvor de planlegger å plassere den frigjorte kapitalen.

– Når det gjelder frigjort kapital, får vi nå mer verktøy til å vokse. Vi har en klar ambisjon om å vokse mer innen bedriftsmarkedet. Det krever kapital, og derfor har vi besluttet å satse på litt høyere vekst innen bedriftsmarkedet framover, sier han.

Han legger samtidig til at Skagerrak skal avvente Finanstilsynets guiding og se hva de forventer av buffere og lignende, før de gjør noen store endringer.

Må akseptere noen fordeler for IRB

Til tross for en økning i risikovektgulvet for boliglån for IRB-bankene, blir det ingen ting av den foreslåtte økningen i risikovektgulvet for næringseiendomslån for IRB-bankene. Gulvet for næringseiendomslån videreføres på 35 prosent, og dette tenker Kleppe er noe standardmetode-bankene må godta.

– Skal IRB-modellen overleve, må den gi utslag på noen områder. Det må vi akseptere, spesielt innen bedriftsmarkedet, sier han.

Han sier at hvis gulvet på næringseiendom hadde blitt løftet, og forskjellen mellom standarsmetdoe og IRB ble for liten, ville IRB-modellene mistet sin verdi. 

– Det var vi ikke klare for, og jeg har forståelse for denne vurderingen. Som IRB-bank har man begrensninger på andre områder som standardbankene ikke har, og modellene krever mer administrasjon og oppfølging. Det må derfor være en forskjell ute i markedet for at det skal være relevant å beholde IRB. Dette lever vi godt med, sier Kleppe.

Fornøyd

Kleppe sier videre at når det gjelder IRB-bankene, har de en fordel på enkelte områder innen bedriftsmarkedet, som store næringsbygg og cashflow-prosjekter. 

– For oss betyr det at vi må jobbe mer nisjebasert innenfor næringslivet og rette oss mot andre typer kunder enn det IRB-bankene typisk gjør. De vil fortsatt ha et konkurransefortrinn på disse områdene, presiserer Kleppe. 

Likevel er han godt fornøyd med endringene.

– Selv etter disse endringene blir det ikke helt like konkurranseforhold. Snittvekten hos standardbankene ligger fortsatt på 27-28 prosent mot 25 prosent for IRB-bankene. Men nå kan vi i det minste konkurrere på en god måte, sier han.