RESULTAT
Øker avkastnings- og utbyttemål: – Det er ingen grunn til å ha lavere ambisjoner enn de andre store regionbankene
Aasen forteller at banken allerede ligger godt an til å klare sine mål, både i forhold til avkastningsprosent og bærekraft. Nå gjenstår det bare å få bukt med kostnadene.
– Jeg er veldig fornøyd med innsatsen til folkene våre. Vi har et team som står på hver dag for alle kundene, sier konsernsjef i Sparebank 1 Østlandet, Klara Lise Aasen, som er stolt over tallene for andre kvartal.
Resultat etter skatt ble 716 millioner kroner, et hopp på 23,7 prosent fra 579 millioner kroner samme periode året før.
De gode tallene gjør at banken nå øker sitt avkastningsmål til ambisiøse 13 prosent. og ligger dermed på lik linje med blant annet DNB, Sparebanken Vest og Sparebank 1 SMN.
– Målet er ambisiøst, men vi ligger allerede godt an. Vi har nådd 15,7 prosent i første halvår, forteller Aasen.
Øker også utbyttemål
Aasen sier at for å klare dette målet fremover, må banken fokusere på flere elementer, som inntektssiden, effektivitet, kostnader, god balansestyring og kapitalstyring.
– Det er ingen grunn til å ha lavere ambisjoner enn de andre store regionbankene. Målet er oppnåelig, og det er viktig å være ambisiøse. Det er moro at styret er med på dette.
Banken har også gjort utbyttemålet mer fleksibelt. De skal ikke lenger betale kun 50 prosent, men minst 50 prosent.
– Vi skal jobbe med vekst, strategiske initiativ og fleksibilitet. Hvis vi ikke trenger kapitalen selv, betaler vi den tilbake til eierne og i kundeutbytte. Det er en god kombinasjon. En fleksibel utbyttepolitikk er bra for banken, eierne – og for kundene. Med mer tilgang på kapital og investeringer, får vi muligheten til å levere bedre og mer effektive kundetjenester.
Kostnader på nesten 40 prosent
Et av de få tallene som er røde for banken, er kostnadsprosenten. Denne fortsetter å krype oppover og er nå like under 40-tallet, som Aasen selv innrømmer er høyere enn ønskelig.
Den forestående fusjonen med Totens Sparebank, som er planlagt første november, vil også koste sitt.
– Det er viktig å få gjennomført fusjonen med Totens Sparebank, som vil bidra positivt på lengre sikt. Fusjoner tar tid og koster, og generelt ser vi at kostnadsøkningen er høyere enn vi ønsker. Vi skal jobbe med tiltak, men kan ikke dele detaljene enda. Det er et viktig område for oss.
Fusjonen skal styrke bankens posisjon i Mjøsregionen, med økt tilstedeværelse, større markedskraft og økt inntektspotensial.
– Dette er ikke en nedbemanningsøvelse, og det handler ikke om «dem eller oss», men om «vi». Vi skal inkludere dem på en god måte, slik at de føler seg som en del av helheten. Fusjonen er pågående, og integrasjonsplanene er i full gang.
Aasen forteller at en annen prioritering på effektivitetssiden fremover, er å frigjøre tid til å fokusere på kundene i stedet for å bruke den på manuelle oppgaver. Hun mener kunstig intelligens (KI) kan hjelpe dem i dette.
– Vi bruker allerede KI, og vi jobber videre med å utvikle dette. Bak de finansielle målene har vi listet strategiske virkemidler, som redesign av kundereiser. Her skal digital teknologi bidra til å skape enkle og relevante tjenester for kundene, og her kan og vil KI også spille en rolle.
Vil ikke spekulere i bot
I rapporten kommer det frem at banken har gjort avsetninger til overtredelsesgebyret fra Finanstilsynet på 30 millioner krone, men Aasen vil ikke spekulere i hvorvidt banken faktisk kommer til å få boten eller ei.
– Vi jobber med å gå gjennom den foreløpige rapporten for å se om det er feil premisser eller faktafeil. Det har skjedd mye i banken de siste to årene, og det er best å være føre var i forhold til avsetninger, sier hun. Hun legger likevel til at banken synes det var uheldig at det har tatt Finanstilsynet hele to år å sende rapporten.
– Vi tar rapporten på største alvor, men håper selvfølgelig at vi ender opp med en lavere bot, eller ingen bot i det hele tatt, sier Aasen, og forteller at innen dette området har banken vokst veldig, og da spesielt innen anti-hvitvasking og IT-sikkerhet.
– Mye er forbedret. Å jobbe med dette er noe alle banker gjør.
Øker i Oslo og Akershus
I dette kvartalet nådde banken en milepæl med en utlånsportefølje som nå har passert 200 milliarder kroner. Aasen forteller at veksten er jevnt fordelt i porteføljen.
– Vi har sett en jevn og god vekst både på personmarkedet og bedriftsmarkedet. Spesielt i andre kvartal ser vi vekst på store kunder i Innlandet, og i personmarkedet i Oslo- og Akershus-regionen.
Overskyter egne bærekraftsmål
Aasen forteller at banken ligger foran skjema på grønne utlån. Selv om volumet kan variere litt fra kvartal til kvartal, er de godt på vei for 2024, 2025 og 2026, både på personmarkedet og bedriftsmarkedet.
– Det er viktig for oss å være med på det grønne skiftet og støtte de som jobber med grønne porteføljer. Innen boliglån har vi nådd 21,2 prosent, mot et mål på 19 prosent. Innen næringseiendom har vi nådd 40,5 prosent, mot et mål på 36,5 prosent. Fornybar energi er et annet område hvor vi ser vekst i andre kvartal.
Aasen innrømmer at det er blandet hvor populært det er med grønne utlån. På personmarkedet kan det være krevende å omstille energimerkingen, og hun ønsker seg mer politisk drahjelp og insentiver på dette området.
– Politikerne må hjelpe til, for personkundene og bankene kan ikke ta hele kostnaden alene. Dette er en utfordring vi ikke skal undervurdere. Vi gjør hva vi kan og tar vårt samfunnsansvar, men det må flere krefter til enn at bankene gir gunstige lån. Kostnaden skal fortsatt bæres av noen, sier hun.
LES OGSÅ: