SDC kvittet seg med stormaskiner for ti år siden: – Vi betaler ikke for antall MIPS og API-kall

Kostnader knyttet til API-kall og MIPS (million instructions per second) har økt kostnadsbildet til kjernebankleverandøren Tietoevry, det kom frem i en rettssak mellom kjernebankleverandøren og Sparebank 1 Utvikling. Det er kostnader som Tietoevry vil sende videre til bankkundene. Tietoevry kjører fortsatt systemene sine på stormaskiner, mens konkurrenten SDC kvittet seg med den teknologien for ti år siden. I dag kjører SDC sine systemer på en Microsoft-plattform, det forklarer områdedirektør for kjerneplattformer og applikasjoner i SDC, Niklas Høj, til BankShift.

– Vi betaler ikke for antall MIPS og API-kall, vi betaler for antall prosessorer vi bruker. Deretter er det bare å utnytte det vi har betalt for. Det er med på å drive ned våre kostnader, forklarer Høj.

MIPS og API-kall skjer når bankene sender forespørsler og instrukser inn til kjernebankleverandørens datatjenester. I rettssaken kom det frem at antallet MIPS og API-kall har eksplodert de siste årene. Men det var ikke kun for å unngå de kostnadene at SDC kvittet seg med stormaskiner.

– Rundt 2010 innså vi at våre løsninger ikke alltid kommer til å passe best for alle våre kunder. Systemer drevet på stormaskiner er tradisjonelt monolittbasert og det er utfordrende å gjøre dem modulbasert. Det vanskeliggjør at tredjepartsaktører kan utvikle løsninger som banker kan integrere i sine kjernebanksystemer. Derfor gikk vi over til en Microsoft-plattform, sier Høj.

Bygget for å kunne flyttes

SDC har bygget systemene sine for å kunne flyttes, slik at migreringen fra stormaskiner til Microsoft-plattformen gikk på fire år. Tietoevry skulle levert en kjernebankfornyelse uten stormaskiner i 2016, fornyelsen er nå estimert levert i 2025.

– Vi har skilt forretningslogikken vår fra kjernebanksystemet. Det gjør at vi også er klar til å flytte systemene våre igjen, uten at vi ser at det skulle bli aktuelt i overskuelig fremtid. I tillegg har bankene bygget flere løsninger nå som gjør det vanskeligere å migrere fra stormaskin til andre plattformer i dag enn det var da vi gjorde det, sier Høj.

– Var det noen utfordringer med å migrere?

– Nja, det var litt barnesykdommer som måtte utbedres, men det fikk vi kontroll på og kundene våre merket ikke mye til det, svarer Høj.

Stabilt system med tilgjengelig kompetanse 

Det er IBM som har stormaskinene og de har vært sett på som stabile og driftssikre. Høj mener at stabiliteten er et resultat av at det har vært lite utvikling av teknologien de siste tiårene.

– Stabilitet og driftssikkerhet var selvsagt noe som ble diskutert da vi skulle migrere bort fra stormaskinene. Men etter flyttingen var gjennomført og vi fikk foretatt nødvendige driftsstabiliserende tiltak, så har vi erfart at plattformen vi er på nå er like stabil som stormaskinene, forklarer Høj.

Han påpeker at det også er lettere å få tak i kompetanse til å utvikle systemer på Microsofts plattform.

– Stormaskin er en utdatert teknologi som stadig færre bruker. Det gjør at det ikke lenger utdannes folk som kan betjene dem og de som kan det er dyre i drift. Nå som vi er på en mer moderne plattform, så er det lettere å finne folk til å utvikle systemene våre, påpeker Høj.

Tapte markedsandeler i Norge 

SDC er en av tre danske kjernebankleverandører og er i dag den største utfordreren til Tietoevry i Norge. På tampen av 2020 annonserte Eika-alliansen at de gikk fra SDC til Tietoevry. E24 skrev at alliansen regnet med å spare rundt en kvart milliard kroner i året på byttet. De siste bankene flyttet i løpet av 2023 og SDC har dermed rundt 20 kunder igjen i det norske markedet.

– Hvis dere har billigere driftsforhold enn det Tietoevry har, hvorfor klarte dere ikke holde på Eika Gruppen?

– Eika traff sin beslutning for over fire år siden, SDC ønsker ikke å spekulere Eikas beslutningsgrunnlag, men er sikre på at vi er en attraktiv leverandør til det norske markedet, svarer Høj.

I rettssaken mellom Sparebank 1 Utvikling og Tietoevry ble det klart at Sparebank 1-alliansen hadde en pris per kunde på 196 kroner. Nest billigste pris var 392 kroner per kunde og snittet for bankene hos Tietoevry er 558 kroner per kunde.

Nye fremstøt mot Norge 

Tallene som kom ut i rettssaken imponerte ikke Sparebanken Vest. Bankens IKT-kostnader har økt med 13 prosent etter at de inngikk en ny avtale med Tietoevry. Konsernsjef i banken, Jan Erik Kjerpeseth, har sagt at de ikke vil akseptere vilkårene fra Tietoevry over tid. Sparebanken Vest står i spissen for den nylig dannede Frendegruppen. Bankene i gruppen har vært tydelige på at de ser etter et felles kjernebanksystem. Lokalbank-alliansen, som er en del av gruppen, bruker i dag SDC. Resten av alliansen bruker Tietoevry.

SDC har nylig etablert sitt første norske kontor i Bergen, selv om de i dag ikke har kunder i byen. Hovedkontoret til Sparebanken Vest ligger også i Bergen og SDC har tidligere vært tydelig på at de mener at de vil være en god partner for Frendegruppen. Ved utgangen av 2023 hadde Sparebanken Vest et utlånsvolum på 255,7 milliarder kroner. Den største kunden hos SDC i dag er Sparekassen Danmark som hadde et utlånsvolum på 30,2 milliarder danske kroner og formidlede realkreditlån på 116,0 milliarder danske kroner ved utgangen av juni i fjor, det skrev banken i halvårsrapporten for 2023. Til sammen tilsvarer det et utlånsvolum på rundt 229,7 milliarder norske kroner. Hvis SDC blir valgt som kjernebankleverandør for Frendegruppen så blir Sparebanken Vest den største kunden.

– Hvis Frendegruppen går over til SDC, hvordan vil fordelingen av danske og norske kunder bli da?

– Det norske marked er av stor interesse for SDC, og det er her vi ser at vi har vårt vekstpotensiale. Med det potensiale vi ser at vi har i Norge, vil den norske andel lett kunne bli omkring 50 prosent, svarer Høj.

Rettelse: I den første versjonen av denne artikkelen var  formidlede realkreditlån ikke med i utlånene til Sparekassen Danmark. Det ga et skjevt bilde av bankens størrelse.