KONKURRANSE
Standardbankene dominerer billige boliglån: – Et uttrykk for likere konkurransevilkår
Blant aktørene som kjemper om å levere de billigste boliglånene i Norge er det syv standardmetodebanker og to IRB-banker.
Publisert
Sist oppdatert
De billigste boliglånene på Finansportalen er egentlig en konkurranse mellom syv banker (se faktaboks). Fem av dem er standardmetodebanker og alle fem har bedre tilbud enn Bulder fra Sparebanken Norge og Sbanken fra DNB. De to er IRB-banker.
Billigst er Nybygger fra Sparebanken Øst. Administrerende direktør i banken, Pål Strand, mener at det er et utrykk for at bankene har fått likere vilkår.
– Jeg tenker at det er et uttrykk for likere konkurransevilkår mellom store og små banker, svarer Strand på spørsmål om hvorfor det er flest standardbanker blant de billigste aktørene.
Han poengterer også at bankens billigste lån har gått til førstegangskjøperne.
Det billigste lånet fra hans bank på Finansportalen, blir tett fulgt av Himla fra Fana Sparebank, Kassa fra Oslo Pensjonsforsikring, Landkreditt Bank og Penni fra Eika digitalbank. Den åttende aktøren som er med blant de åtte som kjemper om topplaseringene er Dinbank, også den fra Sparebanken Øst. Strand forklarer at det er to konsepter som sikter seg inn på litt forskjellige kundegrupper.
De åtte aktørene fyller alle plassene til 28. plass. På 29. plass figurerer Sparebank 1 Østfold Akershus med en rente som ikke kan konkurrere med de åtte toppaktørene. Banken er også en standardmetodebank, og det er de neste på listen også. Bien Sparebank, Soknedal Sparebank, JBF, Sparebank 1 Lom og Sjåk og BN Bank. Først etter dem kommer Sparebank 1 Nord-Norge, som første vanlige IRB-bank, på 38. plass.
Høyre risikovekt for store banker
CRR3-regelverket fikk nylig effekt. Et av målene var å gjøre kravene til standardmetodebankene og IRB-bankene likere hverandre. Et tiltak var å heve risikovektgulvet for IRB-bankene (ekstern lenke) fra 20 til 25 prosent.
Konserndirektør i Bulder, Simen Eilertsen, mener det fører til at risiko og pris henger dårligere sammen enn før.
– Ved å sette gulvet så høyt, så blir det samme gulv uansett hvilken risiko banken påtar seg. Vi ville aldri styrt banken på den måten, men man kan si at det incentiverer til å ta høyere risiko. Det bør være en effektiv kobling mellom risiko og hvor mye kapital et lån binder, også for IRB-banker, sier Eilertsen.
Konserndirektør i Bulder
– Hva tenker du om at IRB-banker må ha en høyere kapitaldekning enn standardbanker på lån med en belåningsgrad under 55 prosent?
– Det er bra for standardmetodebankene at de har et gulv på 20 prosent på lån med en belåningsgrad på under 55 prosent og en risikosensitiv metode. Spørsmålet er hvorfor gulvet blir satt så høyt for IRB-bankene, svarer Eilertsen.
Fagdirektør for bank og kapitalmarked i Finans Norge, Henrik Andersen, har også påpekt overfor BankShift at det er problematisk at gulvet til IRB-bankene gir konstante risikovekter så lenge det binder, uansett hvilken risiko bankene påtar seg.
Lavere risikovekt for små banker
Standardbankene fikk et gulv på 20 prosent hvis belåningsgraden er under 55 prosent og et gulv på 75 prosent dersom belåningsgraden er over 55 prosent. Finanstilsynet har estimert at det vil føre til at standardbankene har et gjennomsnittlig risikogulv på 27 prosent. Tidligere anslo tilsynet at standardbankenes risikogulv lå på 39 prosent.
Direktør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet, Anders Hole, forklarer at snittet på risikogulv er regnet utfra alle standardbankene. Han medgir at enkelte standardbanker kan ende opp med lavere kapitalkrav enn en IRB-bank på boliglån.
– En bank som benytter standardmetoden, vil ved kun å ha boliglån med belåningsgrad lavere enn 55 prosent, kunne oppnå en gjennomsnittlig risikovekt på 20 prosent for porteføljen. En portefølje med lav belåningsgrad utgjør normalt lavere risiko enn en portefølje med høy belåningsgrad, og dette belønnes etter gjeldende regelverk. De aller fleste banker har imidlertid flere boliglån med høyere belåningsgrad. En bank som benytter IRB, vil med gjeldende gulv for boliglån ikke komme under 25 prosent i gjennomsnittlig risikovekt, skriver Hole i en epost til BankShift.
Direktør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet.
– Hvorfor er regelverket utformet på denne måten?
– Kapitalkravsberegning etter IRB-metoden er basert på en rekke usikre forutsetninger både i regelverket og i bankenes modeller, og det er nødvendig å ha sikkerhetsmekanismer for at kapitalkravene ikke skal bli for lave. Nasjonale myndigheters mulighet til å stille høyere krav til risikovekting av utlån til bolig- eller næringseiendom for å unngå eller dempe konsekvensene av bobler i eiendomsmarkedene er et slikt virkemiddel, som norske myndigheter har valgt å benytte siden 2020. Det er samtidig viktig å ha med seg at gjennom CRR3 innføres igjen et kapitalkravgulv for banker som benytter IRB-metode for å redusere ugrunnede forskjeller i kapitalkrav som er observert ved bruk av interne modeller, svarer Hole.
Han legger til at endringene i standardmetoden er gjort for å gi en mer risikofølsom beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Videre viser han til at det også i Sverige er et risikovektgulv for boliglån på 25 prosent for banker som benytter IRB-metoden.
Forskjellig risikogulv
CRR3 gir generelt likere vilkår til standardbanker og IRB-banker, noe Pål Strand i Sparebanken Øst forventer at fortsetter.
– Jeg forventer at konkurransevilkårene mellom bankene skal være relativt like, poengterer Strand.
– Hvorfor har ikke alle banker samme risikogulv for boliglån?
– Det kan ikke jeg svare på, ler Strand.
På spørsmål om det burde vært samme krav til IRB-bankene og standardbankene på boliglån, svarer Eilertsen i Bulder at han ikke kan svare på vegne av standardbankene.
– Som IRB-bank har vi komplekse modeller og store datasett vi bruker til å regne ut risikovekten. Det synes jeg bør bety noe for kapitalbindingen vår på privatlån, påpeker Eilertsen.
BankShift har spurt Finanstilsynet om hvorfor de ikke har anbefalt like risikogulv for alle banker innen boliglån. Hole i tilsynet viser til utkast til høringsnotat for gjennomføring av CRR3. Utkastet svarer ikke på spørsmålet.
