Svensk digital postkasse skal utfordre med egen «bank-id»

Med seks millioner brukere er Kivra på mange måter det svenske svaret på Digipost.  Nå melder selskapet at det også skal lansere en e-legitimasjon.

– Med KivraID tar vi et stort steg mot neste generasjons digitale identitet. Alle skal kunne bruke det for å logge inn i Kivra, men det finnes også en interesse for å bruke KivraID for innlogging i andre tjenester, sier Henrik Lönnevi, administrerende direktør i Kivra, i en pressemelding. 

Like sikker som BankID

Ifølge Lønnevi skal Kivra få samme høye sikkerhetsnivå som BankID, men også en rekke nye funksjoner som skal bidra til å forenkle hverdagen. Lanseringen skal, ifølge selskapet, ses som et svar på EU-forordningen eIDAS 2.0, som har til mål å gi alle EU-borgere en elektronisk ID-lommebok som fungerer på tvers av landegrensene. 

Det kan nok også være et svar på de siste månedenes voksende kritikk i Sverige mot sårbarheten i det svenske systemet med én dominerende aktør – BankID.  Den foreløpige eneste utfordreren, Freja, har rundt én million brukere.

Trøblete vår for BankID

Svensk BankID har rundt 8,6 millioner brukere, og er dermed omtrent i samme posisjon i Sverige som norske BankID har her hjemme. Men våren har vært betydelig mer trøblete for den svenske id-løsningen.

► I mars ble selskapet som står bak BankID,  Finansiell Id-Teknik Bankid AB, klaget inn til svenske konkurransemyndigheter av Vipps. 

► I slutten april ble BankID og Swish slått ut i noen timer etter et overbelastningsangrep av typen Ddos (distributed denial of service). Det var ikke første gang det skjedde, men det sparket i gang en debatt om svenskene var blitt altfor avhengig av systemer som eier av de svenske storbankene.

► Det eskalerte i mai, da Klarna-sjef Sebastian Siemiatkowski i et innlegg på X kom med skarp kritikk mot mangelen på konkurranse innen identifiseringstjenester i Sverige, og meldte at Klarna aktivt skal jobbe for å kutte ut avhengigheten av mobilt BankID. 

Vipps og Klarna på samme side

«Det store problemet er ikke Swish, det er mobil bank-id. Det er der vi må få bruke noe annet», skrev Siemiatkowski, og hørtes for et øyeblikk nesten ut som en ekko av Rune Garborgs argumentasjon et par måneder tidligere.

– Hovedproblemet er at kravene gjør det umulig for oss å opprettholde den samme enkle brukeropplevelsen som vi har i de andre nordiske landene, sa Garborg til BankShift da han skulle forklare utfordringene Vipps Mobilepay har i Sverige.

Nå er utgangspunktet for kritikken til Siemiatkowski og Garborg ikke helt identisk, men begge ønsker seg altså et alternativer til den svenske id-løsningen.

At Kivra nå lanserer seg som en ny utfordrer med et betydelig antall brukere om bord fra start, burde med andre ord interessere både Klarna og Vipps Mobilepay. ID-løsningen er et resultat av at Kivra tidligere i år  kjøpte det svenske tech-selskapet Truid.

Annen debatt i Norge

Også i Norge pågår det en ID-debatt som tar utgangspunkt i eIDAS-prosjektet til EU og der norsk BankID spiller en sentral rolle, som den totalt dominerende aktøren. 

Her til lands er det imidlertid ikke konkurransesituasjonen som er det største diskusjonstemaet. Det er i stedet det faktum at bankene, som eier BankID, i praksis er de som avgjør hvem som kan få bruke BankID. Kan du ikke bli kunde i banken, får du heller ikke BankID. Noe som innebærer at rundt fire prosent av den norske befolkningen, i tillegg til en god del med utenlandsk statsborgerskap som er bosatt i Norge, har store utfordringer med å kunne bruke offentlige tjenester digitalt. 

Stø, som er det nye navnet på selskapet som eier BankID og BankAxept, har signalisert at det jobbes med å gjør BankID bankuavhengig, for å komme den kritikken i møte. Stø har også lagt til rette for at en digital versjon av en persons nasjonale ID kan lagres i BankID-appen slik at den allerede begynner å lignende på EUs visjon om en nasjonal eID-lommebok.   

En endelig beslutning på hvordan en norsk eID-lommebok skal se ut, eller hvem som skal stå bak den, er imidlertid ikke fattet. 

Digitaliseringsdirektoratet jobber fortsatt med å finne ut hvordan «staten skal sørge for en eID med sikkerhetsnivå høyt, som er tilgjengelig og gratis for alle.» Ordene tilhører Tor Alvik,  fagdirektør i Digitaliseringsdirektoratet, og ble uttalt på et seminar om  eIDAS 2.0 i fjor. 

Den gang utelukket Alvik ikke noen alternativer, men var tydelig på at det valget som myndighetene til sist tar, må følge kravene som kommer med forordningen.

– Skal vi velge noen av markedsløsningene, for eksempel BankID, så må man følge de rammene og reglene som er. Da må vi komme frem til en løsning som kan utstedes til alle og ha andre rammer enn løsningen har i dag. Det gir seg selv, sa Alvik til BankShift i fjor vår.