Tietoevry Banking sikter på børsnotering 1. juli: – Det gir oss mer beslutningskraft

Tietoevry annonserte nylig at de vil børsnotere Tietoevry Banking. Administrerende direktør i Tietoevry Banking, Klaus Andersen, forklarer til BankShift at børsnoteringen kommer til å gjøre dem smidigere og mer fokusert.

– Som en del av en større organisasjon så må vi naturligvis innpasse oss i selskapets systemer og beslutningsprosesser. Når Tietoevry Banking går på børs, så gir det oss mer beslutningskraft, sier Andersen.

Målet nå er å at selskapet blir notert på børsen i Helsinki innen 1. juli. Andersen forklarer at beslutningen om å notere selskapet i Finland, er av skattemessige årsaker for de eksisterende eierne av Tietoevry som vil få tildelt aksjer i Tietoevry Banking. I dag er det oppunder 4000 ansatte i Tietoevry i Norge, 1500 av dem jobber i Tietoevry Banking. Til sammen har Tietoevry Banking 3500 ansatte.

– Kommer dere til å bytte navn på selskapet når dere noterer det?

– Vi noteres som Tietoevry Banking, så får vi se om vi endrer merkevarenavn etter hvert, svarer Andersen.

Satser internasjonalt

I dag er hovedtyngden av forretningene til Tietoevry Banking i Norge. Andersen poengterer at selskapet som ofte omtales som en kjernebankleverandør her til lands, også leverer en rekke andre banktjenester som betaling, kort, forebygging av økonomisk kriminalitet, låneprosesser og investerings og spareprogram. Rundt 70 prosent av selskapets inntekter kommer fra andre tjenester enn kjernebank.

– I Norge er disse tjenestene ofte levert som en del av en totalpakke sammen med kjernebanksystemet. Men vi leverer også disse tjenestene til rundt 400 kunder i 64 land. Det er kunder som ikke benytter oss som kjernebankleverandør, men som velger våre løsninger fordi det passer dem best, forklarer Andersen.

Han påpeker at Tietoevry Banking ser på seg selv som et nordisk selskap og har estimert sin egen markedsandel til 22 prosent i Norden. Ifølge Andersen gjør det Tietoevry Banking til Nordens største leverandør av fintech. Majoriteten av norske sparebanker og Handelsbanken bruker Tietoevrys kjernebanksystem i dag. Selskapet jobber med en modernisering av alle systemer og utviklingen er estimert fullført i 2025.

– Vil fornyelsen gjøre det lettere for dere å eksportere kjernebanksystemet til banker utenfor Norge?

– Ja, vi tror det potensielt vil åpne opp for flere kunder utenfor Norge når moderniseringen er fullført, men fokus nå er 100 prosent på våre norske kunder, svarer Andersen.

Ikke én dato for kjernebankfornyelse

Fornyelsen av kjernebanksystemet ble først lovet levert i 2016, men har blitt utsatt flere ganger fordi prosessen var mer komplisert enn ventet. Andersen mener det blir feil å se på kjernebankfornyelsen som et prosjekt med én leveringsdato.

– En fornyelse er en prosess. Mange av de tjenestene vi i dag leverer separat har på et tidspunkt vært en del av kjernebanksystemet vårt. Nå har vi skilt dem ut som egne moduler og modernisert dem slik at de også kan integreres i andre løsninger, sier Andersen.

Nylig møtte Tietoevry kunden Sparebank 1 Utvikling i Oslo tingrett. Sistnevnte saksøkte kjernebankleverandøren. Tvisten stod om hvorvidt Tietoevry hadde rett til å øke prisene til Sparebank 1-alliansen. I rettssaken kom det frem at Tietoevry ikke hadde nådd flere milepæler for levering av kjernebankfornyelsen. Forsinkelsen skapte gnisninger mellom partene som endte i et forlik på 72 millioner kroner i 2021. Nøyaktig hva som har ført til forsinkelsene er ikke klart, men Andersen forklarer at Tietoevry Banking jobber med utrulling av fornyelsen nå.

– Vi har brukt mye ressurser på å utvikle sikre og sømløse løsninger. Nå har vi gått fra en utviklingsfase til en produksjonsfase der vi implementerer løsningene hos våre kunder. Noe av det Sparebank 1 Utvikling sikter til når de snakker om forsinkelsene er knyttet til betalingsløsninger og kontoløsninger, begge deler er under utrulling nå. Vi har også fornyet lånesøknadsprosessene som alt er rullet ut og snart ruller vi ut lånesøknadsadministrasjon som vil gi bankrådgiverne rom til mer kundekontakt, forklarer Andersen.

– Kommer fornyelsen av selve kjernebanksystemet til å gjøre det mer modulært?

– Vi følger den internasjonale BIAN-stanadarden og benyttet moderne integrasjonsprinsipper for utvikling av vår kjernebank, noe som gjør at den er allerede meget modulær. Når det er sagt, kjernebanksystemet kommer til å bli noe mer modulært enn i dag når fornyelsen er fullført, svarer Andersen.

Sparebank 1 Utvikling vant rettssaken på alle punkt og Tietoevry har anket flere av punktene.

Vil fortsatt ta betalt per API-kall

De siste årene har endringer i forbrukermønstre gjort at antallet API-kall har eksplodert. Konkurrenten SDC har forklart at de ikke betaler per API-kall. SDC betaler for størrelsen på prosessorene etter at de gikk bort fra stormaskiner for ti år siden. Delene av Tietoevrys systemer som ikke er modernisert, inkludert selve kjernebanksystemet, er fortsatt på stormaskiner som gjør at de betaler per API-kall. Andersen påpeker at det kommer de til å fortsette med.

– Økningen i API-kall er bare en måte å måle økning i aktiviteten på. Man kan også måle den i flere og større prosessorer. Poenget er at bankene ikke skal betale for noe de ikke bruker. Derfor må prisingen reflektere den faktiske bruken. Da kan også bankene ta grep for å redusere egne kostnader, sier Andersen.

Han forklarer at Tietoevry Banking også er på vei bort fra stormaskiner. Begrunnelsen er den samme som konkurrentenes, at stormaskinene har gammel, utdatert teknologi og at det er vanskeligere å få tak i kompetanse til å drifte systemene.