BEDRIFTSMARKEDET

Undersøkelse: Sparebanker gir 24 prosent større lån til bedrifter

En fersk analyse utført på oppdrag for Sparebankforeningen sammenligner utlån til bedriftsmarkedet mellom sparebanker og andre banker.

Administrerende direktør Therese Riiser i Sparebankforeningen.

Tidligere i høst skrev BankShift om at klasseskillet mellom bankene øker, der småbankene tar høyere risiko i utlånsporteføljen mot bedriftsmarkedet, basert på andelen lån som blir plassert i trinn 3. 

Nå har Sparebankforeningen hyret inn analyseselskapet Menon som har satt sammen en rapport om sparebankenes rolle i næringslivet. Rapporten tar for seg bedriftsmarkedet hos sparebankene og sammenligner utlånene til bedrifter med andre banker.

Når det kommer til like utlån mellom sparebankene og andre banker, viser rapporten at det er stor forskjell på utlånene.

– Tallene er ganske oppsiktsvekkende. Ved å tilby flere bedrifter større lån, bidrar sparebankene direkte til vekst og utvikling i hele landet, uten at det går på bekostning av risiko eller lønnsomhet i bedriftene, sier administrerende direktør Therese Riiser i Sparebankforeningen til BankShift.

Hun viser til tallene i rapporten som sier at bedrifter får i gjennomsnitt 24 prosent større lån hos sparebanker, når man sammenligner tilsvarende bedrifter med andre banker.

– Vi så også på disse funnene og ville være sikre, så vi har blant annet fått Universitetet i Bergen til å sjekke at tallene stemmer, sier Riiser.

Analysen peker videre på at bedrifter i kommuner med en lokalbank, sammenlignet med bedrifter i en kommune uten lokalbank, øker sannsynligheten for bedriften i det hele tatt å få lån med 4 prosent for små bedrifter, og 3 prosent for mellomstore.

Ingen store forskjeller

I analysene til Menon kommer det fram at bedrifter med lån fra sparebanker, fem år etter at lånet er gitt, også har høyere omsetning og langsiktig gjeld. Bedriftene hos sparebankene har likevel noe lavere driftsmargin, sammenlignet med tilsvarende bedrifter hos andre banker.

«Vi finner ingen signifikant effekt for forskjeller i inaktivitet, konkurser, eller driftsresultat i forhold til rentebærende gjeld. Dette indikerer at sparebankene ikke tar en betydelig større risiko enn andre banker gjennom sin utlånsatferd, som så slår ut i dårligere utvikling for bedriftene», skriver Menon.

– Rapporten viser at sparebankene ikke tar noen større risiko, men derimot at selskapene som tar lån hos sparebankene gjør det bedre over tid, sier Riiser.

Ved utgangen av 2022 sto sparebankene for omtrent 23 prosent av utlånsvolumet i bedriftsmarkedet, mens det sto for over 50 prosent av antall utlån. Rapporten til Menon finner også at det i 2022 var 286 ulike banker med aktivitet i Norge; hvorav 117 var sparebanker, 31 nasjonale banker, 112 kredittforetak og 26 internasjonale banker.

«Resultatene viser at vi ikke kan finne at sparebankene systematisk tar større risiko enn andre banker når de bevilger lån til bedrifter», skriver Menon. 

Likevel større risiko

Menon sammenligner like små- og mellomstore bedrifter i sparebanker og andre banker, og finner at forskjellen er liten. Men når det kommer til hele porteføljen har en oversikt fra BankShift vist at de mindre sparebankene tar høyere risiko, og jo mindre banken er, jo høyere er risikoen i de fleste tilfeller.

Det er gjennom en konsentrert portefølje at risikoen oppstår, der mindre sparebanker sine største engasjementer står for en stor del av utlånsporteføljen.

I Grue Sparebanks årsrapport kommer det frem at eksponeringen mot bankens ti største kunder utgjør 242 millioner kroner, som tilsvarer 80 prosent av bankens totale eksponering mot bedriftsmarkedet.

– Det å måle bankens ti største utlånsengasjement mot samlet utlån til bedriftsmarkedet, kan gi oppsiktsvekkende tall. Det forteller imidlertid ingenting om kredittrisiko eller kredittarbeidet i banken, uten å se de nevnte tallene i relasjon til andre nøkkeltall, sa administrerende banksjef Bernt Kristian Snapa til BankShift.

Mer enn bare utlån

Sparebankforeningen viser også til vekst i kunnskapen der sparebankene finnes. Rapporten viser en vekst i andel ansatte med universitets- eller høyskoleutdanning med over fire år, der den sammenligner dette mellom banknæringen og næringslivet ellers. I «småbyer» har man sett en vekst på 210 prosent i banknæringen mellom 2010 til 2020, mens hele næringen har hatt en vekst på 63 prosent.

Analysen viser større vekst i banknæringen på alle stedsparametere.

– Den kunnskapsrevolusjonen som har skjedd, med banknæringen i spissen, viser at sparebankene også er med på kunnskapsbygging ute i distriktene. Det gir store ringvirkninger gjennom de mange positive effektene attraktive kompetansearbeidsplasser skaper i lokalsamfunnet, sier Riiser.