ETISK INVESTERING
Utfordrer bankene på etikk: – Dessverre liten bevissthet
På en nettside etablert av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp kan hvem som helst se om banken tilrettelegger for det de definerer som uetiske investeringer.
Publisert
Norsk Folkehjelp og Fagforbundet laget en kampanje der man kan sjekke hvilke norske banker som har fondstilbud som støtter israelsk okkupasjon av de palestinske områdene. Kampanjen har som mål å «belyse hvordan sparepengene våre kan bidra til okkupasjonen og hva du kan gjøre med det», skriver Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.
De to organisasjonene har gjennom databasen til Who Profits, et uavhengig forskningssenter dedikert til å finne selskap i privat sektor som er involvert i israelsk okkupasjon, identifisert 11 selskaper som har tjent på eller medvirket til den israelske okkupasjonen.
Seniorrådgiver for utvikling og humanitært samarbeid i Norsk Folkehjelp, Andrew Preston, kommer med følgende utfordring til bankene:
– Sjekk fondstilbudet deres for selskaper som er tilknyttet brudd på folkeretten og menneskerettighetene på Vestbredden, og inngå dialog med dem hvis du er en fondsforvalter, eller be fondsforvaltere gjøre det. Hvis selskapene ikke er villige til å tilpasse seg folkeretten og menneskerettighetene, bør bankene vurdere om de skal tilby akkurat disse fondene, sier Preston til BankShift.
Han viser til at finansinstitusjoner er pålagt av internasjonale retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter å gjennomføre en forhøyet grad av aktsomhetsvurdering i områder under militærokkupasjon.
– Finansaktører skal ifølge disse retningslinjene forsøke å forhindre negative innvirkninger på menneskerettigheter som er knyttet til dem, gjennom forretningsforbindelser som for eksempel investeringer. Dette innebærer å utøve innflytelse på selskaper som de er investert i for å redusere negative konsekvenser og avslutte forbindelser med selskaper som ikke er villige til å tilpasse seg internasjonal lov og menneskerettigheter, sier Preston.
Henger ingen ut
På hvem av aktørene i bransjen som er best eller verst, ønsker ikke Preston å henge ut enkeltselskaper, men han vil si hvem som er best.
– Det er åpenbart at fondsforvaltere og banker som har en mer bevisst og aktiv tilnærming til problemstillingen, blant annet Storebrand, KLP, Eika kapitalforvaltning og Cultura, alle de som får grønt eller gult smilefjes på nettsiden, er bedre, sier han.
På nettsidene står det ingenting om hvilke fond hos de enkelte aktørene det er snakk om. Det har man bevisst valgt for å gjøre det så enkelt som mulig for de som besøker nettsiden.
– Vi har ikke tatt med selve fondene, fordi de ofte har lange og kompliserte navn. Men hvis en bank eller kunde vil vite mer, kan de gjerne sende epost til bankkampanjen, og vi deler gjerne mer informasjon, sier Preston.
Bransjen ønsker kritkken velkommen
– Har dere fått reaksjoner fra bransjen på kampanjen?
– Bankene er i stor grad positive til kampanjen. Vi har en god dialog med mange finansaktører som selv er opptatt av å drive etisk og ofte ønsker mer informasjon om selskapene og hvordan de er tilknyttet til brudd på folkeretten og mennekserettigheter på Vestbredden, sier Preston.
Og det er ifølge Preston fortsatt et stort problem med investeringer i selskap som bryter med mennekserettighetene, da det er lite bevissthet rundt problemet. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp er med i et internasjonalt samarbeidsprosjekt som heter “Don’t buy into occupation”, som kartlegger finansielle forhold mellom europeiske finansinstitusjoner og selskaper som har virksomhet knyttet til de ulovlige israelske bosettingene på Vestbredden.
– Det er dessverre fortsatt for lite bevissthet rundt dette. Vår siste rapport viste at hundrevis av europeiske finansaktører er tungt investert i disse selskapene, sier Preston.
