Skal bruke utflyttet lokalbefolkning til å komme i kontakt med nye kunder

Mo i Rana: De 12 siste månedene har utlånsveksten i personmarkedet til Sparebank 1 Helgeland stått helt i ro. Samtidig er utlån utenfor bankens geografiske område gått fra 16,3 prosent til 17,2 prosent. Administrerende direktør i banken, Hanne Nordgaard, forklarer til BankShift at planen er å fortsette veksten utenfor området, men banken kommer ikke til å etablere nye kontorer.

– Vi tror på å følge Helgelendingene ut og bruke dem som inngang til å skaffe nye kunder utenfor Helgeland, gjerne ved å møte deres venner eller kollegaer på de plassene de jobber. Det er fint mulig å opprettholde gode kunderelasjoner digitalt, men relasjonen må starte fysisk, forklarer Nordgaard

Nordgaard poengterer at strategien om å vokse utenfor området handler mye om demografi.

– Befolkningen i Distrikts-Norge blir stadig eldre og kunder opp i årene har ikke samme behov for lån som yngre folk har. Ved å satse på vekst også utenfor vårt geografiske område, så kan vi få inn flere yngre kunder i etableringsfasen, sier Nordgaard.

Fikk inspirasjon av ny allianse-partner

Hun forklarer at banken kun vil gi utlån til kjøp av eksisterende boliger i velfungerende boligmarkeder fordi risikoen med slike engasjementer er mer oversiktlig enn nybygg.

Flere andre lokalbanker har samme strategi om å vokse utenfor området sitt. En av dem er Sparebanken Sogn og Fjordane som er på vei inn i Sparebank 1-alliansen. Den banken har over 50 prosent av veksten utenfor det geografiske området.

– Vi har tatt inspirasjon fra deres måte å drive på og kommer til å ha god kontakt med dem når de blir en del av alliansen, sier Nordgaard.

Begge de to bankene kommer fra Frende samarbeidet.

Skal skille seg ut på mer enn rente

Sparebank 1 Helgeland hadde et brutto utlånsvolum på 38,3 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal 2024. Banken har hatt en solid 12 måneders utlånsvekst til bedriftsmarkedet på 8,4 prosent og bedriftsporteføljen utgjør nå 28,8 prosent av bankens portefølje. Nordgaard er komfortabel med miksen, men påpeker at bankens utlån til privatkunder må opp.

– Det har vært tøff konkurranse om personkundene. Vi har de siste årene hatt en strategi om bedre lønnsomheten i vår portefølje. Det har påvirket vår nettorente positivt og vår vekst negativt. I tillegg har vi merket at aktører som Statens Pensjonskasse og KLP har satt opp renten senere enn de andre bankene. Det er mange som jobber i stat og kommune som har benyttet seg av tilbudene fra de aktørene når renten er på vei opp, men nå er rentetoppen nådd og da stiller vi bedre, resonnerer Nordgaard.

Hun forklarer at lokalbanker med mange lokale banklokaler ikke er i stand til å ligge helt fremst på pris og at slike banker må skille seg ut på andre måter for å tiltrekke seg kundene. Banken satser på åpne kontorer med lett tilgjengelige kunderådgivere, personlig oppfølging for dem som ønsker det og bredt tjenestetilbud. Nordgaard forklarer at banken også skal bli bedre på å fremheve hvilke bank som gir samfunnsbidrag til lokalsamfunnet.

– Vi skal bli enda tydeligere i kommunikasjonen rundt at vi er eneste bank som gir tilbake til hele Helgeland og bare Helgeland. Vi hadde for en tid tilbake et eksempel på en kunde som ville bytte bank fordi vi la ned minibanken i Hattfjelldal til fordel for kontantuttak i butikk. Kunden luftet sin frustrasjon ovenfor et styremedlem i banken. Hun spurte han om det var andre banker som kjøpte inn tråkkemaskiner eller driftet lysløypen i bygden. Det hele endte med at kunden ble i banken, forteller hun.

Banken prioriterer arrangementer der folk møtes når de gir ut samfunnsbidrag.

– Vi skal være en aktør som skaper samlingsplasser; vi ønsker å legge til rette for at lokalbefolkningen, politikere og næringslivet knytter forbindelser, forklarer Nordgaard.

Forbereder bedriftene på fremtiden

Så lenge renten holder seg høy, så tror Nordgaard at aktiviteten på Helgeland kommer til å være rolig, men det er flere prosjekter som står klare når renten begynner å gå nedover.

– Helgeland er et av områdene i Norge med mest industri, i tillegg til at vi har en stor havbruksnæring. Det er flere industrietableringer som står på trappene. Blant annet planlegges hydrogenfabrikker, ammoniakkfabrikk, og flere landbaserte oppdrettsanlegg, sier Nordgaard.

De store industriaktørene er for store til at Sparebank 1 Helgeland kan eller vil låne ut penger til dem. Banken konsentrerer seg om de små og mellomstore bedriftene som er underleverandører for de store selskapene. Nordgaard påpeker at selv om de små bedriftene antagelig ikke kommer til å direkte påvirkes av bærekraftrapportering, så kommer det til å bli krevd for at bedriftene skal vinne kontrakter med store selskap og statlige aktører.

– Sammen med Sparebank 1 Nord-Norge har vi finansiert prosjektet Om nord. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom alle næringsforeningene i Nord-Norge. Om nord er en arena for grønn omstilling av små- og mellomstore bedrifter i Nord-Norge, forklarer Nordgaard.

– Det er forvirring i store banker om hvordan standardene for bærekraftrapportering skal gjøres. Hvordan jobber Om nord konkret med å forberede en bedrift med under ti ansatte på rapporteringskrav?

– I første omgang er det hovedsakelig bevisstgjøring rundt tematikken, men kompetanseprogrammet går også ut på å gjennomføre dobbelt vesentlighetsanalyser og lage bærekraftstrategier og handlingsplaner, svarer Nordgaard.

Uheldig kunde førte til store tap

I første kvartal 2024 hadde Sparebank 1 Helgeland tapsnedskrivninger på 54 millioner kroner.

– Vi hadde en kunde som satte seg opp som luksusmegler innen sjømat. Planen var god, men timingen var elendig. Selskapet ble startet like før pandemien og når restaurantene stengte, så mistet de hele kundegrunnlaget sitt. Det gjorde at de ikke kom seg igjen og dessverre gikk konkurs, forklarer Nordgaard.

Hun understreker at bankens nedskrivninger i hovedsak er modellnedskrivninger som stammer fra flere engasjementer.