REGULERING

Nisjebanker mener norske særregler gjør det umulig å konkurrere på like vilkår

Erling Astrup i Nordic Corporate Bank og Robert Berg i Instabank er oppgitt over kravene til norske nisjebanker, som er så tøffe at de risikerer å ende opp som svenske. 

Kritiske til norske særkrav. Eriing Astrup, gründer og daglig leder i Nordic Corporate Bank (t.v.) og Robert Berg, administrerende direktør i Instabank
Publisert Sist oppdatert

Ifølge Aprila Bank-gründer Per Christan Goller fører norske finansielle særregler til at banken egentlig burde flytte til et annet land for å lykkes i Norge, men også at de samme reglene i praksis gjør det umulig for banken å flytte.

Sjefene i to andre nisjebanker har ikke begynt å vurdere å flytte, men både Robert Berg, administrerende direktør i Instabank, og Erling Astrup, gründer og daglig leder i Nordic Corporate Bank, er rimelig oppgitt over kravene som blir stilt.

– Som alle andre må vi forholde oss til at sånn er det, men vi opplever jo at det gir en urimelig konkurranseulempe for norske banker i forhold til utenlandske aktører som opererer i det norske markedet, sier Berg til Shifter.

Valgte svensk på grunn av kapitalkrav

For å forklare dilemmaet bruker Berg gjerne et eksempel fra i sommer. Da flyselskapet Norwegian gikk sammen med Petter Stordalens Strawberry for å lage en ny aktør innen lojalitetsprogrammer, ble svenske Avida valgt som finansiell partner.

– På spørsmål om hvorfor to norske aktører valgte en svensk bank, ble det konkret vist til forskjellen i kapitalkrav mellom Avida og Instabank og der våre krav var vesentlig høyere, forteller Instabank-sjefen.

Forskjellene i kapitalkrav har også ført til at norske nisjebanker blir kjøpt opp av svenske. Bare for et par uker siden ble Bluesteps kjøp av Bank2 fullført, Noba Bank Group (tidligere Nordax) la beslag på Bank Norwegian for et par år siden, og enda lenger tilbake ble Ya Bank kjøpt av Resurs Bank.

Kjøper opp og fortsetter som før

– Spør du en stor aksjonær i en norsk nisjebank, tror jeg de fleste vil svare at «the endgame» er å bli kjøpt av en utenlandsk bank, mest sannsynlig en svensk, sier Berg, og fortsetter:

– Så vil tjenestene og produktene bli levert i Norge mer eller mindre som før, men da ut fra en svensk virksomhet, underlagt svenske tilsynsmyndigheter, i stedet for ut fra en norsk virksomhet, underlagt norske myndigheter.

Ifølge Berg blir konsekvensen at arbeidsplasser innen fintech vil flyttes ut av landet og dermed også kompetansemiljøet der Norge fortsatt ligger langt fremme. 

– Og ikke minst vil skatteinntektene lande på den andre siden av grensen. Kan det være en ønsket utvikling? spør Berg.

Lunar vs Instabank

I fjor var det ikke langt fra at Instabank også hadde blitt en del av oppkjøpsstatistikken – men med dansk eier. Etter mange turer frem og tilbake måtte utfordrerbanken Lunar imidlertid trekke tilbake oppkjøpstilbudet. Bruddet var på ingen måte vennskapelig.

– Hadde de norske kapitalkravene noen påvirkning på at oppkjøpsforsøket ble stoppet?

– Ikke egentlig. Danske krav ligger nærmere de norske, og jeg vil mene at kravene var godt kjent. Lunar har jo brukt forhøyde kapitalkrav som en grunn til at de ikke gjennomførte kjøpet, men det får stå for dere regning, sier Berg.

Rammer urimelig hardt

Også Erling Astrup i Nordic Corporate Bank har vært åpen om at han sterkt misliker de norske kapitalkravsreglene, og at de i hans øyne rammer nettopp nisjebankene urimelig hardt.

I april i fjor beskrev han norsk bankregulering på følgende måte i et intervju med Shifter:

– Det norske embetsverket synes det er bra med mye kapital i norske banker, da blir det et solid system. Det er ikke noe feil i det, men de ser alt som en helhet. Det blir litt som at du har hodet i ovnen og føttene i fryseren og måler temperaturen til 37 grader på maven.

I dag konstaterer han at en kommende økning i systemrisikobuffer på 1,5 prosentpoeng vil gjøre at Nordic Corporate Banks samlede kapitaldekningskrav i 2024 vil være på 24,55 prosent.

– Vi må ha så mye mer kapital bak hvert lån, enn det storbankene må.  Da er det ikke mulig å konkurrere på pris. Men heldigvis slår vi dem på kvalitet, sier Astrup til BankShift.

Pilar 2

En annen del av disse kapitalkravene, er såkalte pilar 2-krav, som er foretaksspesifikke. Små banker har i gjennomsnitt et prosentpoeng høyere krav enn storbank, ifølge Astrup. Som nystartet bank fikk Nordic Corporate Bank et pilar 2-krav på 6,0 prosent.

– Etter fire år med lønnsom drift og bevilgede finansieringer på 10,5 milliarder kroner, uten nevneverdige tap, har tilsynet nå besluttet å senke vårt pilar 2-krav til 5,8 prosent. Til sammenligning har SR-Bank 1,6 prosent, sier Astrup.

Bruker SP1-fusjon som eksempel

Nettopp SR-Bank og den aktuelle fusjonen med Sparebank 1 Sørøst Norge mener Astrup er godt et eksempel på hvordan storbanken får fordeler. 

Fordi SR-Bank er en såkalt IRB-bank og Sør-Øst Norge er en standardmetodebank, kan SR-Bank frigjøre 2,5 milliarder kroner i kapitalsynergier.

– Det betyr at kjernekapitalen som skal absorbere eventuelle tap fra låneporteføljen til Sparebank 1 Sørøst Norge reduseres fra 11,2 milliarder kroner til 8,7 milliarder kroner, tilsvarende en reduksjon på 22 prosent, sier Astrup.

Han fortsetter med å retorisk spørre om det betyr at låntagernes betjeningsevne eller sikkerhetens verdi har blitt forbedret fordi långiver har skiftet eier, og svarer selv på spørsmålet:

– Det eneste det fører til er at de store kan kjøpe de små, og holde mindre kapital bak en identisk portefølje. Blir det mindre risiko i systemet av det?  Nei, sier NCB-sjefen.

Er ikke på flyttefot

Flytting til utlandet er derimot ikke aktuelt for Nordic Corporate Bank med det første, ifølge Astrup.

– Man må jo gjøre seg noen tanker om det. Men først og fremst har vi jo et håp om at myndighetene kanskje våkner opp og leverer den konkurransenøytraliteten de lovet i Hurdalsplattformen.

Der står det som følger: «Vi vil legge vekt på at reguleringen av norsk banksektor ikke skal påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav. Det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom små og store banker og mellom norske og utenlandske banker.»