Nye regler åpner for å la investorer ta bankens risiko: – I sum representerer dette en helt ny måte å tenke rundt bankvirksomhet på

Stortinget har nylig vedtatt endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre EØS-regler om verdipapirisering i norsk lov. Regelverket vil tre i kraft i Norge 1. august, og partner i advokatfirmaet BAHR, Markus Nilssen, tror verdipapirisering kan bli et viktig verktøy for norske banker for å opprettholde sin konkurransekraft fremover.

– EU ønsker å styrke kapitalmarkedet i Europa og legge til rette for økte investeringer i realøkonomien. Verdipapirisering ses på som et viktig verktøy for å få dette til. Fra bankenes perspektiv innebærer dette å invitere kapitalmarkedet inn i et domene som bankene tradisjonelt har hatt monopol på; nemlig utlån, sier Nilssen til BankShift. 

– Banker som deler risiko med kapitalmarkedet gjennom verdipapirisering vil redusere sin reelle risiko og dermed få lavere kapitalkrav for utlånene som verdipapiriseres. Dette kan gjøre banken mer konkurransedyktig innenfor det aktuelle utlånssegmentet. I sum representerer dette en helt ny måte å tenke rundt bankvirksomhet i Norge, legger han til.

Slik fungerer det

Markedet for verdipapirisering i Europa er i vekst, og det er særlig såkalt syntetisk verdipapirisering man har sett mer av den siste tiden. 

Syntetisk verdipapirisering innebærer i korte trekk at banken selger risikoen knyttet til en utlånsportefølje, samtidig som utlånene beholdes i banken. Sagt annerledes garanterer investoren for tap som oppstår på en angitt del av porteføljen, litt på samme måte som ved en kredittforsikring. 

Garantien fra investoren medfører at banken ikke lenger er eksponert for tap på den garanterte delen av porteføljen, og banken kan følgelig frigjøre regulatorisk kapital som tidligere har stått bak den garanterte delen av porteføljen. Hvor mye kapital som frigjøres avhenger av transaksjonens struktur, og beregnes etter en matematisk formel i kapitalkravsforordningen. 

Krever mye – og tar lang tid

Nilssen påpeker at det kreves en god del av banken for å gjøre en verdipapirisering, herunder datainnsamling, prosessering og presentasjon til investorer, ratingbyråer og andre, kompatible IT-systemer, etablering av juridisk avtaleverk, regulatorisk rapportering og samarbeid med Finanstilsynet. 

– For banken vil det være avgjørende at gevinsten overstiger kostnadene med transaksjonen. For øyeblikket er det stor investorinteresse rundt syntetisk verdipapirisering i Europa, og kostnadene har kommet ned på et nivå som gjør at stadig flere banker klarer å regne dette hjem, sier Nilssen og legger til: 

– Og så er det viktig å huske at marginalkostnaden reduseres vesentlig jo flere transaksjoner man gjør. Den første transaksjonen må anses som en investering fra bankens side. 

På spørsmål om potensialet i den nye lovendringen, tror Nilssen det kan være stort for norske banker.

 – Jeg tror det kan være attraktivt for mange banker. Jeg tror det vil vokse seg frem gradvis, og at det vil være de største bankene som tar dette i bruk. Så er det nærliggende å tro at også de mellomstore og mindre bankene vil benytte seg av dette for å være konkurransedyktige, sier Nilssen. 

Nilssen påpeker at selve prosessen med å gjennomføre en verdipapirisering fort tar fra ni til 12 måneder den første gangen man gjør det, og at det derfor er viktig å starte planleggingen tidlig. I tillegg er det et selvstendig poeng å komme i gang mens tidene er gode og økonomien stabil. Nilsen trekker sammenligninger til forsikringsbransjen:

– Man tenker på verdipapirisering som et forsikringsprodukt for banken, så er det åpenbart at man må få tegnet forsikringen før skaden har inntruffet. I en nedgangskonjunktur vil det være vanskelig å komme til markedet hvis man ikke har gjort noen transaksjoner tidligere og har investorer som kjenner banken godt.

«Norske lån er attraktive»

Partneren i BAHR opplever at det er stor interesse for norske kreditter hos utenlandske investorer, og at de bankene som kommer først til bordet, vil få de beste betingelsene. 

– Jeg tror norske lån er attraktive for internasjonale investorer og vi ser veldig mye interesse. Hver uke får jeg spørsmål fra utenlandske investorer om når de norske reglene vil være på plass, så det er åpenbart at norsk kreditt er attraktivt, sier Nilssen.

Finanskrise?

Og om man får tanker tilbake til finanskrisen i 2008/09 og hvilke årsaker man tenker at førte til dette, håper Nilssen at myndighetene bruker tid på å sette seg inn i de nye EU-reglene om verdipapirisering og ser på dem som et positivt tilskudd til både banksektoren og norsk økonomi for øvrig. 

– Det blir fort et fokus på kapitallettelser, men verdipapirisering er egentlig et produkt som tilsynsmyndighetene bør være positive til. Det er en måte for bankene å sikre seg mot utlånstap og volatilitet i utlånsboka. I dag ligger veldig mye av kredittrisikoen mot norsk næringsliv i balansene til norske banker. Hvis vi får en stor nedgang i norsk økonomi vil det kunne gå hardt utover bankene. Verdipapirisering gjør det mulig å spre risikoen ut over banksektoren, og det er jo positivt for finansiell stabilitet, sier Nilssen.

Derfor mener han at samarbeidet mellom bankene og Finanstilsynet vil være en viktig faktor i etableringen av et marked for verdipapirisering i Norge. Selv om verdipapirisering er et nytt konsept for Finanstilsynet, tror Nilssen at tilsynet har kommet langt i å sette seg inn i reglene og viser til at DNB allerede har banet vei gjennom sin syntetiske verdipapirisering med EIF for en stund tilbake. 

– Jeg vet at Finanstilsynet har etablert et dedikert og kompetent team som skal jobbe med verdipapirisering fremover, og ser frem til å samarbeide med dem om dette, sier han.

Venter norske transaksjoner

EU-kommisjonen har nylig lansert et omfattende reformforslag som skal gjøre verdipapiriseringsreglene enda bedre enn i dag, påpeker Nilssen. Når disse reglene er vedtatt i EU vil de komme inn i EØS-avtalen og norsk rett. Derfor mener Nilssen det er grunn til å tro at markedet for verdipapirisering i Europa vil vokse med større fart enn tidligere i årene som kommer, helt i tråd med EUs intensjon.

Og han tror ikke det vil ta lang tid før vi ser norske transaksjoner etter at reglene trer i kraft 1. august. 

– Det pågår dialog mellom enkelte banker og investorer allerede, og jeg vet at flere har konkrete planer om å se på mulige transaksjoner så snart vi er tilbake fra sommerferien. Det vil bli spennende å se hva som skjer på dette området utover høsten.