Slik treffes IRB-bankene – flere må holde på milliarder

Forrige uke gjorde regjeringen flere endringer i regelverket for banker. Blant dem var en heving av risikovektgulvet for flere av de største bankene i landet, kalt IRB-bankene. 

I Norge er det ni IRB-banker per 2024: DNB, Sparebank 1 Sør-Norge, Sparebanken Vest, Sparebank 1 Østlandet, Sparebank 1 SMN, Sparebank 1 Nord-Norge, Sparebanken Møre, BN Bank og Santander Consumer Bank.

BN Bank har fortalt BankShift at banken ikke vil merke store endringer, ettersom banken ikke har kunnet utnytte at de har lav belåning på lånene tidligere, mens Santander ikke har boliglån i Norge. Men for de andre IRB-bankene får de nye kapitalkravene merkbare effekter.

I børsmeldinger som har blitt sendt ut etter regjeringens melding kommer det frem at DNB forventer at de nye kravene isolert sett vil redusere den rene kjernekapitaldekningen med om lag 0,7 prosentpoeng. Sparebank 1 Sør-Norge skriver at effekten vil bli på om lag 0,5 prosentpoeng, mens Sparebanken Vest anslår at endringene vil få en nettoeffekt på 0,5 til 0,7 prosentpoeng.

Se hele oversikten i tabellen under!

Bekymring

Det er flere parametere som slår ut i bankenes tall, og enkelte lettelser skjer også gjennom implementering av EU-reglene CRR3. Men ser vi kun på IRB-bankenes boligutlån, som ifølge statistikk fra Norges Bank ved utgangen av 2023 har i overkant av to tredjedeler av det norske markedet, må bankene øke sin risikokapital betraktelig. IRB-bankene har i dag et risikovektgulv på 20 prosent, som da blir økt til 25 prosent på nyåret. 

Finans Norge skrev i respons til regjeringen at «skjerpelsen kan gjøre boliglån dyrere. Resultater fra litteraturen tyder på at økte kapitalkrav isolert sett bidrar til økte finansieringskostnader for bankene og høyere utlånsrenter. IRB-bankene står for om lag to tredeler av alle boliglån i Norge. Skjerpelsen kan derfor bidra til at flertallet får dyrere boliglån.»

Porteføljeforvalter og bankinvestor Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management hadde følgende tanker etter nyheten fra regjeringen kom:

– Det blir sånn sett spennende å se da om IRB-bankene, som må holde mer egenkapital bak lånene, vil skyve dette over på kundene, eller om konkurransen gjør at de må ta slaget selv. Det blir interessant, sa han til BankShift.

Tallenes tale

Sparebanken Vest ligger akkurat på dagens grense på 20 prosent i følge Q3-rapporten til banken, med utlån med sikkerhet i bolig på 226.5 milliarder kroner. Sparebanken Vest har 45.30 milliarder kroner i risikovektet kapital i dag, og vil med nye krav måtte ha 56.6 milliarder kroner, altså 11.3 milliarder kroner mer i risikokapital enn i dag. Det er det enkle regnestykket, så skal det påpekes at nettoeffekten vil bli noe lavere, når man regner inn andre CRR-effekter.

Finansdirektør i Sparebanken Vest, Frank Johannesen, mener det de nye kapitalkravene oppnår, er å gjøre det mer attraktivt med større risiko for IRB-bankene.

– Vår oppfatning er at regelendringen vil kunne bidra til økt risikotaking, ved at det kan svare seg å ta større volumer med høy belåningsgrad.

– Ved dette vedtatte gulvet vil det for IRB-bankene ikke lenger være effektiv kobling mellom risiko og kapitalbinding for boliglån, sa Johannesen til BankShift.

Det samme regnestykket på risikokapital for DNB gir en økning på 29,8 milliarder kroner i risikokapital for storbanken. Nettoeffekten med CRR3-regelverket vil også medføre en «mindre negativ effekt», opplyser DNB overfor BankShift. DNB skrev i en e-post da de ble presentert med tallene og spørsmål om det stemte, at det ikke var korrigert for risikovektede utlån, og dermed ble feil i regnestykket.

Sparebanken Møre, på motsatt side, sa til BankShift at nye kapitalkrav ville slå positivt ut for banken, til tross for økte risikogulv. Så det ligger mer bak kravene enn bare økningen på boligutlån, som til slutt sier noe om den totale effekten. Sparebanken Møre vil ikke si noe om hvordan de ser positive effekter med regelendringene.

Ikke alle bankene oppgir risikovekt i kroner i sine kvartalsrapporter, og BankShift har dermed valgt å bruke DNB og Sparebanken Vest som eksempler, da disse bankene har tallene.

Rettelse: I det første utkastet av saken skrev BankShift at IRB-bankene sto for 85 prosent av boliglånsmarkedet, i et sitat fra DNB. Det stemmer ikke, og er nå rettet til at IRB-bankene står for i overkant av to tredjedeler av markedet.