Dagligvarekonkurrenter i unisont forsvar av BankAxept

Om under to uker skal betalingsgiganten Visas nye krav til nordiske banker tre i kraft. Kritikerne mener Visa i praksis prøver å skvise ut det norske betalingsnettverket BankAxept fra muligheten å bli en aktør i mobile lommebøker.

Dagligvarekjedene blir også påvirket av kravene fra Visa, og stiller seg helt avvisende til kortgigantens nye krav.

– Om Visa vinner den kampen, vil det kunne bety 400-500 millioner i ekstrakostnader for våre butikker hvert år om alle betalingstransaksjoner skulle gå gjennom Apple Pay på den måten Visa ønsker, sier Odd Birkenes, leder for verdiøkende tjenester i Norgesgruppen.

Visa-seier vil koste både tid og penger

Han har så langt fulgt striden mellom Visa og BankAxept fra sidelinjen, men føler nå at det er på tide å markere hvor Norgesgruppen står i konflikten.

– Dette er kostnader som kommer på toppen av det faktum at Visa Debit allerede er cirka 300 prosent dyrere enn BankAxept som betalingsalternativ for oss. Summen av dette gjør at dette blir en dårlig løsning for våre butikker, dersom IFR-regelverket endres slik Visa ønsker, sier Birkenes.

Han forteller at Norgesgruppen allerede i dag presser terminalleverandørene til å kutte tideler i betalingsøyeblikket. Alt for å minimere tiden det tar å betale.

– Rask kundeflyt i kassen er utrolig viktig for oss, både av hensyn til kundene og ikke minst i forhold til kostnader, sier Birkenes

Med den løsningen Visa ønsker seg,  hvor kunden selv skal velge betalingsløsning i appen hver gang de skal betale med Apple Pay eller noen annen betalingsapp, mener Birkenes at tiden det tar for hver kunde som betaler med mobilen, vil kunne øke med 10-15 sekunder i snitt. Det er mye tid som går tapt med tanke på at Norgesgruppen som helhet ligger på rundt 1,2 millioner transaksjoner per dag.

Sjelden dagligvareenighet

Til daglig er det sjeldent at både Coop og Rema 1000 fullt ut støtter opp om utspill fra Norgesgruppen. I dette tilfellet finnes det ikke spor av uenighet mellom Birkenes og de to som har tilsvarende rolle hos konkurrentene.

– Det er ikke i noens interesse at vi ender opp med et duopol. Men det er det som risikerer å skje med de internasjonale kortselskapenes hardkjør mot lokale kortnettverk, sier Erik Marcus Torkildsen, leder for identitet og betaling i Rema 1000.

Han forteller at de har bidratt til arbeidsgiverorganisasjonen Virkes arbeid med å få myndigheter og politikere til å sette ned foten.

– Visa forsøker å rane kortmarkedet på høylys dag. Problemet er at vi har en internasjonal gigant som har tenkt å monopolisere markedet og sånn sett stenge en norsk betalingstjeneste ute, sa Virke-sjef Bernt Apeland til E24 i slutten mars.

Også Kristian Bjørseth, leder for finansielle tjenester og identitet i Coop, følger nøye med på prosessen rundt Visas regelendring og støtter opp under Virkes arbeid i saken.

– Vi har notert oss at Visas regelendring kan være lovstridig opp mot IFR-direktivet og vi er bekymret for at konkurransesituasjonen på sikt vil kunne bli svekket i det norske markedet om Visa gjennomfører regelendringen slik de har skissert, sier han.

Stridens kjerne

Stridens kjerne handler om de såkalte kombikortene, det vil si debetkort med både BankAxept og Visa. Når du bruker plastkortet på butikken er det betalingsterminalen som velger det foretrukne betalingsnettverket. I praksis betyr det at det alltid er BankAxept som blir valgt i Norge, ettersom det er billigst for butikken.

BankAxept mener Visa føler seg truet av Apple Pay-samarbeid

Det er i henhold til EUs Interchange Free Regulation-regelverk (IFR) som blant annet prøver å legge til rette for prinsippet om at «least cost routing», eller billigste betalingsvei, skal brukes. Det samme regelverket sier at kunden selv skal ha siste ord, og alltid ha en mulighet å ende på det valget terminalen har gjort, om så ønskes.

Utfordringen er hvordan valget skal løses når disse kortene i stadig større grad blir lagt inn i mobile lommebøker som Apple Pay og Google Pay, men også Vipps. I dag er det bare de internasjonale kortnettverkene som brukes i lommebøkene, men nå er også BankAxept på vei inn i både Apple Pay og Vipps. I Danmark er Dankort allerede innrullert i Apple Pay.

De nasjonale betalingsnettverkene, detalj- og dagligvarehandelen mener at dagens ordning skal videreføres også i den digitale verdenen. Det betyr etter alt å dømme også Apple, som har gjort det mulig å legge inn kombikort i Apple Pay - og gi beskjed til betalingsterminalen om hvilke nettverk som finnes på kortet, og la terminalen velge.

Stiller krav som er vanskelige å innfri

Visa ønsker derimot at kundens mulighet til å overstyre terminalens valg skal flyttes fra terminalen og inn i den mobile lommeboken. Derfor krever selskapet nå at nordiske banker må legge til rette for at kunden skal kunne velge nettverk i den mobile lommeboken.

– Vi ønsker ikke å ta fra butikkene muligheten til å velge billigste betalingsvei. Vi er opptatt av at det er forbrukeren som har siste ordet om betalingen, sa Philip Konopik, sjef for Norden og Baltikum i Visa, nylig i et eksklusivt intervju med BankShift.

Visa slår tilbake mot kritikken fra BankAxept

Problemet er bare at den dominerende lommeboken Apple Pay, så vidt kjent, ikke har planer om å innføre en slik løsning. Noe som i tur innebærer at andre lommebøker heller ikke vil gjøre det.

– Når det gjelder funksjoner i lommeboken, vil vi se på hvilken praksis Apple har på dette området. Vi kommer ikke til å operere med løsninger som ikke er like enkle som det Apple har, slo Vipps-sjef Rune Garborg fast nylig. 

Alle jobber med egne lommebøker

Samtidig som betalingskampen spisser seg til mellom lokale og globale aktører som BankAxept og Visa og Vipps vs. ulike X-Pays, jobber alle de tre dagligvareaktørene på å gjøre sine apper enda mer til mobile lommebøker enn de er i dag.

Det innebærer ikke minst å få BankAxept som betalingsalternativ. I november i fjor ble det kjent at alle de tre kjedene hadde inngått en avtale om å innføre e-betaling med BankAxept.

Integrasjonen med de tre appene gjøres av selskapet Aera Payment & Identification , men bruken vil bli langt fra identisk.

Vil bort fra kortdominansen

For Norgesgruppens Trumf-app blir betaling en nyhet. Hittil har den vært brukt blant annet til å se tilbud og registrere bonuspoeng, men over sommeren regner Odd Birkenes å ha en ny og oppdatert Trumf Pay-app på plass. Den bruker QR-kode for registrering og identifisering, og en registrering/identifisering og en kombinasjon av BankAxept eBetaling og konto-til-konto som betalingsløsninger.

– Noe av det viktigste for oss er å få samlet betaling og identifisering av kunden, slik at kundefordelene fra lojalitetsprogrammer blir registrert sømløst og automatisk. Det har vi fått til med BankAxept, men ikke med kredittkort, sier Birkenes.

Samtidig er det ikke avgjørende at flest mulig av Trumf-kundene skal bruke appen til å betale med. At BankAxept får sluttført integrasjonen med Apple Pay, slik at butikkenes betalingsterminaler kan registrere at det er et kombikort som brukes, er vel så viktig.  

Det gjør dagens tolkning av IFR-regelverket like viktig for mobil betaling gjennom X-pays som for kortbetaling, mener Birkenes.

– For vår del er det ikke avgjørende hvilken lommebok som brukes, så lenge vi kan identifisere kunden og rute betalingen til den billigste løsningen for våre butikker, sier Birkenes.

– Vi jobber helt klart med å bevege oss bort fra dominansen til de tradisjonelle kortnettverkene, sier han.

Vil ha konkurranse

Kristian Bjørseth forteller at Coop legger opp til en litt annen tilnærming i Coopay. Kjeden er den eneste som til nå har tilbudt betaling i appen. Disse betalingen har gått via nettverkene til Visa eller Mastercard. Nå skal BankAxept også bli et alternativ.

– Vi ønsker å få inn BankAxept først og fremst fordi det er et rimeligere alternativ til de internasjonale kortnettverkene, sier Bjørseth.

– Akkurat som vi må konkurrere på dagligvaremarkedet, tror vi det er sunt med konkurranse på betalingsområdet, fortsetter han, og presiserer at Coop ønsker å ha et godt samarbeid med alle aktører.

Satser hardt på selvskanning

Den tredje storaktøren i dagligvarebransjen, Rema 1000, åpnet i fjor høst for å betale med Vipps i butikkene. Gjennom å registrere Vipps som betalingsmetode i Æ-appen kunne man betale med mobilen gjennom å skanne den personlige QR-koden i Vipps og så få tilsendt en betalingslenke i Vipps.

Med BankAxept på plass vil det etter hvert bli mulig å betale direkte i Æ-appen. Her har Rema 1000 valgt et nytt satsingsområde for betaling med BankAxept.

I dag tester kjeden ut konseptet «Skann og betal» i 17 butikker rundt om i Norge. Der brukes appen som skanner mens kundene går rundt og handler. Når de er klare, betaler de i appen og skanner sin egen QR-kode i Æ for å «sjekke ut» av butikken.

– Det har vært stor interesse for denne løsningen. I enkelte butikker står selvskanning i app allerede for rundt 10 prosent av omsetningen, sier Erik Marcus Torkildsen til BankShift.

– Vi tror jo at verden blir mer og mer mobilsentrisk. Da er det naturlig at det er der vi vil støtte BankAxept-løsningen i første omgang, legger han til.

Nøyaktig når BankAxept kan bli et betalingsalternativ i selvskanningsløsningen, vil Torkildsen ikke utdype, utover at det vil skje i løpet av året.

Har spart bankene for mye penger

For Birkenes i Norgesgruppen handler fremtiden til BankAxept om mer enn en billigere betalingsmotorvei som sparer banker, butikker og til sist også kundene for penger.

Det er en viktig del av den nasjonale infrastrukturen som står på spill. BankAxept har utviklet en reserveløsning, med såkalt «offline PIN». Det gjør at kundene kan fortsette å bruke bankkortet sitt i opptil syv dager, selv om all kommunikasjonen med banken er slått ut. Denne reserveløsningen er BankAxept og bankene alene om å tilby overfor bl.a. dagligvare- og apotekbransjen.

I tillegg har BankAxept, Norgesgruppen og nesten alle bankene i Norge gått sammen om konseptet «Kontanttjenester i butikk», hvor det er det mulig for bankkundene å ta ut opptil 10.000 kroner samt foreta innskudd på opptil 20.000, i de cirka 1500 av Norgesgruppens butikker som tilbyr tjenesten.

– Vi har spart bankene for mye penger på det. Det er jo egentlig de som har det lovmessige kravet på å kunne forsyne befolkningen med kontanter, sier Birkenes.