ANTIHVITVASKING
Balanserer mellom kontraheringsplikt og AHV-behov: – Må være villige til at en del grensetilfeller går til Finansklagenemnda
DNBs AHV-topp vedgår at en global økonomi kan gjøre enkelte avgjørelser krevende.
Publisert
Sist oppdatert
Berit Børset, seksjonsleder for analyse og utredning av hvitvasking og terrorfinansiering i DNB, sier at det kan være en krevende balanse å avgjøre i hvilke situasjoner avvikling av et kundeforhold er eneste mulige tiltak, og hvor grensen går for når man kan gjøre andre tiltak.
– Det er et godt spørsmål, som jeg faktisk ikke vet om jeg kan svare fullstendig på. Men det er i hvert fall slik at kundene er pliktig til å gi oss en del informasjon, forklarer Børset til BankShift. Hvis kunden ikke kan gi banken god nok informasjon og ikke svarer på kundekontrollen, har DNB grunnlag for å avvikle et kundeforhold.
Men hva er godt nok? Det kan være en vanskelig avgjørelse.
– Har dere en sjekkliste, eller er det mer en menneskelig vurdering?
– Det ligger innenfor KYC-området og jeg er ikke helt nede i detaljene der. Men vi har veldig klart definerte rutiner og informasjon som er obligatorisk å få på plass. Samtidig blir det alltid en vurderingssak om dette er godt nok dokumentert. Der har vi mye erfaring, og det er etablert en praksis for hva man anser som godt nok.
Tar hensyn
I en avgjørelse i Finansklagenemnda av januar i år kommer det frem at en ansatt i DNB fikk 227.000 kroner fra et taxi-selskap som hun sa kom fra svigerfaren i Irak.
Banken mente faren for hvitvasking var høy og avviklet kundeforholdet – det hadde de ikke rett til å gjøre, ifølge Finansklagenemnda.
Børset presiserer at hun ikke kan kommentere på enkeltsaker, men forteller at i slike grensetilfeller som ligner på den med Irak-overføringen, vil banken gjerne være føre var.
– Jeg tenker at vi må være villige til at en del grensetilfeller går til Finansklagenemnda, slik at man får en avklaring og hjelp derfra til hvor grensene skal trekkes.
– Hvis dere får en avklaring fra Finansklagenemnda i én type sak, endrer det hvordan dere opererer videre?
– Det vi vedtar, tar selvfølgelig hensyn til de vurderingene Finansklagenemnda har gjort. Samtidig er det helt avhengig av hvilken type sak det er snakk om.
Krevende, global verden
Børset vedgår at det kan være krevende å filtrere hva som er hva i en global verden med mange ulike banksystemer.
– Det er klart at det kan være veldig krevende. Å avdekke mulig hvitvasking og terrorfinansiering er noe vi bruker mye ressurser på. Her ser vi stor nytte av å bruke mer avanserte modeller, ny teknologi, maskinlæring og kunstig intelligens for å identifisere avvik, eller der data og mønstre peker på at det kan være noe, sier Børset.
Hun sier at når man får slike alarmer, har DNB plikt til å rapportere hvis de ikke kan avkrefte mistanken.
– Så er det opp til myndighetene å ta det videre. Samtidig gjør vi interne undersøkelser knyttet til kundeforholdet for å sikre at vi har god nok dokumentasjon i tråd med kravene som er satt til oss. Det vil alltid være tilfeller i grenseland.
Egne rutiner for ansatte
DNB-kunden som Irak-overføringen gikk til, er også en ansatt i storbanken.
– Er dere ekstra strenge når det gjelder mistenksomme transaksjoner hos ansatte i DNB, som både er ansatte og kunder, nettopp fordi de kan ha mer innsikt?
– Vi har en del konkrete forsterkede tiltak knyttet til innsiderisiko, blant annet for høyrisikostillinger. Det har vi særlig oppmerksomhet på, og vi har et eget rammeverk for hvordan vi følger opp høyrisikoansatte, både i hvordan vi jobber med dem og hvordan vi som ledere følger dem opp. Hvis du har mulighet til å påvirke handlinger gjennom de tilgangene du har, innebærer det økt oppmerksomhet.
– Gjelder det også transaksjoner som går ut av deres kontoer?
– Vi har egne rutiner for hvordan vi håndterer dette knyttet til egne ansatte, men det er alt jeg kan si om det.
