Basel-regelverket har svulmet fra 30 til over 1300 sider: – En risiko for at vi nå implementerer løsninger som skal løse problemer fra 2007

Fra 1. januar 2025 ble CRR3 implementert i EU, men norske banker vet ennå ikke når, og i hvilken form, regelendringene vil tre i kraft her til lands.

– Det skaper en stor utfordring for bankene at CRR3 ikke er formelt innlemmet i norsk regelverk og ikrafttredelsesdato fremdeles ikke er kjent. Bankene får utrolig dårlig tid til å tilpasse både systemer og prosesser, sier Karina Folvik, direktør i PWC Risk Advisory.

Hun er fagansvarlig for bankregulatoriske krav i PWC, og representerer PWC i en internasjonal Basel IV-gruppe, med et sterkt faglig nettverk som dekker EU og EØS, samt land i Asia og USA. I tillegg er hun intern og ekstern rådgiver for både norske og svenske banker på alle spørsmål knyttet til regulatoriske rammer, med et særlig fokus på kapitalkrav.

– Kunne myndighetene gjort noe for å gjøre denne prosessen smidigere for bankene?

– CRR3 er siste del av Basel 3-rammeverket, som var et svar på finanskrisen 2007-2009. Det er et svar på problemene som førte til en global finanskrise for over 15 år siden, og Basel-komiteen jobbet i nesten ti år med dette rammeverket, som ble klart i 2017. Så tok det omtrent fire år for å få et forslag til europeisk implementering - CRD6 og CRR3- fra EU-kommisjonen. Så sånn sett kan vi si at norske myndigheter reagerte raskt med sine forslag til norsk implementering, ler hun og legger til:

– Jeg vet ikke om det er så mye de kunne gjort for å få det til å gå raskere.

Fra 30 til 1300 sider

Folvik sier det er et tankekors at utviklingen av regelverket tar så langt tid, med såpass kompliserte legislative prosesser. 

– Det er selvfølgelig en risiko for at vi nå implementerer løsninger som skal løse problemer fra 2007 til 2009, mens risikobilde og risikofaktorer har endret seg mye siden forrige finanskrise, advarer hun.

Hun legger til at et annet spørsmål er hvorvidt kompleksiteten i regelverket er blitt for stor.

– Mens Basel I var på 30 sider, har vi nå et regelverk med 1300 sider bare i hoveddokumentene, og med hundrevis av ekstra sider med tekniske standarder i tillegg. Dette gjør det stadig vanskeligere for bankene å etterleve kravene og for tilsynsmyndighetene å veilede og regulere bransjen.

– Er det sånn at jo mer regelverk, jo bedre er det?

– Jeg tror absolutt ikke det. Jeg tror at på et tidspunkt når man kritisk masse i hvor komplekst det kan være, for det blir helt umulig å etterleve regelverk som er så vanskelig å forstå.

– Har vi nådd et metningspunkt nå, eller vil det fortsette å bare bli mer og mer regelverk?

– Ja, det er jo som å se i en glasskule. 

– Du har en veldig kvalifisert glasskule, da.

– Jeg tror at hvis man ikke gjør noe med nivå på byråkrati, så er det veldig vanskelig å gjøre noe med kompleksiteten i regelverket. Det er kanskje der man må starte, hvis man virkelig ønsker forenkling og regelverk som fanger viktig risiko, mener Folvik.

Mindre banker kan få forenkling

Folvik presiserer at det ikke er enkelt å spå utviklingen, men at hun kan si hva bransjen ønsker:

– Bransjen ønsker forenkling. For eksempel har Nordiske tilsynsmyndigheter nylig sendt et brev til EBA, ESMA og EIOPA for å understreke behovet for enklere regler, både for bankenes og tilsynsmyndighetenes del.

Hun sier at mange banker, både store og små, har uttrykt et behov for større proporsjonalitet i regelverket. 

– Mindre banker, som ofte har begrenset IT- og rapporteringskapasitet, må i dag møte de samme kravene som store banker med langt større ressurser. Dette skaper en ubalanse og legger en uforholdsmessig stor byrde på mindre aktører, sier hun.

Ifølge Folvik er dette noe EU jobber med løsninger for, men hun sier at prosessen er treg.

– Det er initiativer i CRR3 som kan redusere rapporteringsbyrden for mindre banker. Et eksempel er hvordan EBA, gjennom Pilar 3 Data Hub, forsøker å forenkle rapporteringskravene for mindre og ikke-komplekse banker, kan hun fortelle.

Dette innebærer at disse bankene slipper Pilar 3-rapportering, som kan være svært ressurskrevende, og i stedet lar EBA lage rapportene basert på data bankene allerede sender inn. 

– Større banker må imidlertid fortsatt rapportere, og kravene til disse vil trolig øke, spår Folvik.