Brukte opp (nesten) hele bevilgningen i 2023

Tirsdag kom Finanstilsynets årsrapport for 2023. 
Der kommer det frem at Finanstilsynet mottok en totalbevilgning på 551,9 millioner kroner, en økning fra 498,7 millioner året før.
De rapporterer en utnyttelsesgrad på 98,6 prosent, opp to og et halvt prosentpoeng fra året før. 

Tilsynsaktivitet

Årsrapporten inkluderer en oversikt over Finanstilsynets tilsynsaktiviteter, med ønskede mål for 2023 og faktisk utførte tilsyn. Rapporten viser en varierende grad av suksess sammenlignet med planlagte måltall.

Tilsynet hadde for eksempel satt et mål om 14 statlige tilsyn og 6 dokumentbaserte tilsyn i banker, kreditt- og finansieringsforetak. Resultatene viser at tilsynet overpresterte på de statlige tilsynene med 17 gjennomføringer, men kun ett dokumentbasert tilsyn ble fullført.

Særlig vellykket var gjennomføringen av SREP-vurderinger (risiko- og kapitalbehovsvurderinger) der Finanstilsynet oppnådde 41 fullførte vurderinger, mot et mål på 36.

Ubalanserte avdelinger

I tillegg viser rapporten at et er en god kjønnsbalanse generelt i Finanstilsynet, med 48 prosent kvinner og 52 prosent menn. Balansen kommer i hovedsak av at det er hele 81,8 prosent kvinner i administrasjonsavdelingen. I alle de andre avdelingene, med unntak av 'Finanstilsynsdirektøren med stab', er kvinner underrepresentert. 

Lønnsutgiftene per årsverk har økt fra i fjor, fra 1,125 millioner kroner i 2022 til 1,276 millioner kroner i 2023. Dette høyere lønnsnivået reflekterer både inflasjonstrykk og økt investering i kompetanse.
Samtidig har utskiftingen av ansatte sunket med en tredjedel, fra 12,2 til 8,3 prosent. 

Høy lønnsomhet, ekstremvær og digitale trusler

Rapporten viser også til at den høye gjeldsgraden blant husholdningene har ført til en nedgang blant nye låntakere. 

Samtidig har norske banker nytt godt av høy lønnsomhet i 2023, som gir dem økonomisk robusthet i en tid der det globale markedet er mer usikkert.

Finanstilsynet har håndtert store regulatoriske utfordringer dette året. Blant annet har tilsynet fokusert på bankenes håndtering av boliglån under stress. I tillegg har forsikringsforetakene navigert gjennom en utfordrende tid med økende ekstremvær. 

Om fremtidsutsiktene skriver Finanstilsynet innebærer en fortsatt tilpasning til både digitale trusler og økende klimarisiko, som er høyt prioriterte områder i strategiplanen 2023–2026. 

Tilsynet trekker også frem kunstig intelligens i avslutningen av rapporten, og skriver at teknologien som brukes i norske finansforetak må bygges på «etiske prinsipper, menneskerettigheter og demokrati».