Konsensus på økning i resultat for DNB

12 analysehus har kommet med sine forventninger til DNBs andre kvartal, der gjennomsnittsforventingen til den norske storbankens resultat kommer på 10,9 milliarder kroner etter skatt. Det vil gi banken en økning på omtrent 100 millioner kroner fra første kvartal.

Arctic Securities er ett av analysehusene som er tatt med i konsensus-rapporten, og bankanalytiker Roy Tilley i Arctic Securities er klar på hva som blir interessant å følge med på når DNB på fredag legger frem sine tall.

– Mine estimater er på lik linje med konsensus, ser jeg. Det vi er interessert i å se nå er da det første fulle kvartalet med Carnegie inne og hvordan det påvirker tallene, sier Tilley til BankShift.

– Det andre er at da rentene var på vei opp, guidet DNB på renteinntekter. Det sluttet de med på slutten, så når rentekuttet kom nå blir det interessant å se om de vil si noe om det, eller om de beholder den samme policyen. Det vil jo ikke få utslag i tallene for andre kvartal, men vi kan få en følelse av hvordan det vil slå ut etter hvert, legger han til.

I konsensusrapporten for netto renteinntekter kommer DNB inn på 16.475 millioner kroner i kvartalet, på den gjennomsnittlige vurderingen. Det er noe opp fra 16.410 millioner kroner, som det var i første kvartal, mens lav vurdering og høy vurdering i konsensusrapporten kommer på henholdsvis 16.332 millioner og 16.637 millioner kroner.

Den gjennomsnittlige vurderingen på totale inntekter for DNB kommer på 22.982 millioner kroner, mens utgifter legger seg på 8.665 millioner kroner. Det vil bety en økning på begge poster på rundt én milliard kroner fra første kvartal.

Bankmarkedet generelt

Når sommeren da for alvor er i full sving, er det flere banker som leverer sine kvartalsrapporter allerede denne og neste uke. Hvis Tilley skal se utover det norske bankmarkedet trekker han frem privatmarkedet som noe av det mest interessante.

– Generelt er vi spent på marginutviklingen på privatmarked. Vi så tegn til press allerede i første kvartal og mange banker har endret rentene på både utlån og innskudd, så vi er spente på hvordan det har beveget seg, sier han.

Hvis han da også tar DNB litt ut av vurderingen, vil han også legge spesielt merke til kostnadsutviklingen hos bankene.

– Vi skulle gjerne sett at kostnadsveksten begynte å avta. Kostnadsprosenten er ikke så interessant på bakgrunn av alle rentehevingene vi har hatt som har økt inntektene i takt med kostnadene. Nå har rentekuttene begynt, og da vil inntektene flate ut og etter hvert potensielt falle, sier Tilley.