DNB med solid vekst i person­markedet: – Ikke opptatt av markeds­andelene fra kvartal til kvartal

DNB leverte et sterkt andre kvartal i personmarkedet, med et resultat etter skatt på 3,4 milliarder kroner - en økning på 430 millioner kroner fra samme kvartal i fjor. Det var en meget fornøyd konserndirektør BankShift møter etter DNBs presentasjon.

– Jeg er kjempefornøyd med at flere kunder velger oss og blir hos oss, sier konserndirektør for personmarked i DNB, Maria Ervik Løvold.

Innskuddsvekst

Posten «andre inntekter» øker også betydelig fra 1.570 millioner kroner i andre kvartal i fjor, til 2.039 millioner kroner i kvartalet i år. Som BankShift har rapportert, leverte blant andre DNB Carnegie et solid bidrag til resultatet - og forventningene er store fremover.

– Ja, deler av økningen forklares av Carnegie, men det er også blant annet av at DNB Eiendom har gjort det veldig godt i kvartalet, og det er ferietid, som betyr at kundene bruker kort og vi får inntekter der. Samtidig opprettholder kundene spareavtalene sine, og vi ser høy innskuddsvekst, sier Løvold.

For i løpet av det siste året har innskuddsveksten i personmarkedet til DNB økt med 8,8 prosent, og innskudd fra personkunder sitter nå på 641 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal.

– Mange har fått feriepenger og lønnsoppgjøret har også vært ganske bra for en del, og en del av de midlene blir satt på konto. 8,8 prosent år-til-år er høyt, sier Løvold.

Hun forteller at kundene setter penger i alle av bankens tjenester, fra brukskonto til sparekontoer og spareavtaler i fond. Og at det for tiden er mange som vil snakke med en rådgiver.

– Vi har nylig fått en ny sparerobot i appen Spare, som vi er veldig fornøyd med. Men det er også veldig mange som vil snakke med oss. De fleste kundene er veldig bevisste på hvor de posisjonerer pengene sine, sier Løvold.

God kontroll

Ellers for kvartalet trekker konserndirektøren frem at det er veldig lave tap, få forespørsler om avdragsfrihet og at kundene generelt sett rett og slett har god kontroll på økonomien.

I tredje kvartal vil effekten på nye risikogulv også komme i spill. Og at det blir tøffere konkurranse er Løvold klar på, men at det også er forskjell på markedet DNB går etter, kontra andre banker.

– Konkurransen er kjempehard og vi sloss for kundenes tillit hver eneste dag. Spesielt standardbankene på lav LTV har fått litt krutt med de nye kapitalkravene, men vi er opptatt av å være tydelige på hva vi skal tilby kundene over tid. Gode digitale kanaler og et fokus på unge kunder. Det er også derfor vi er på de store festivalene, vi skal være tilstede der de unge er og vi prioriterer de, sier hun.

– Og da må vi også være gode på de digitale tjeneste. Derfor har vi for eksempel lagt inn Eiendomsverdi inn i mobilbanken, slik at kundene kan se hva boligen er verdt til enhver tid. Vi gjør også mye kult innen kunstig intelligens, som vi vil komme med fremover, legger Løvold til.

Markedsandel ikke så viktig

Over tid har DNBs personmarked falt i markedsandel på utlån til husholdningene i Norge. Med tøff konkurranse fra stadig større lokalbanker og regionsbanker, sier Løvold at man i DNB ikke nødvendigvis ser på markedsandelen.

– Vi er ikke opptatt av markedsandelene fra kvartal til kvartal. Vi er opptatt av lønnsom og bærekraftig vekst. Vi skal følge markedet og vokse fornuftig, sier Løvold.

– Kan man forvente at en så stor aktør som det DNB er i markedet, opprettholder markedsandelene, eller øke dem, fremover?

 – Som du sier, så er vi store. Og det er masse fordeler ved det, enten det dreier seg om å skalere på teknologi, bygge nye boliglånsprosesser eller legge nye tjenester inn i appene våre. Men så er det sånn i alle bransjer at det å kunne være nisje og bli skikkelig god på én ting, det er en utfordring hos oss. Nettopp fordi vi skal ha et tilbud til alle lag av befolkningen. Så konkurransen er tøff på enkelte kunder, og så kanskje ikke så tøff på andre kunder. Som Norges største bank skal vi nå ut til alle, og det skal vi klare, sier Løvold.

Gir hele rentekuttet 

Når det kommer til rentekuttet og taktikken bak hvorfor DNB valgte å vente til august, påpeker Løvold at hun ikke kan si særlig om prising, da det kan tolkes er konkurransevridende. Hun kan derimot si litt generelt om vurderingen.

– Alle banker har ulike taktikker når det kommer til å attrahere kunder. Det vi så nå var at de som kanskje hadde justert tidligere ikke ga hele rentekuttet til kundene nå, mens vi har kunnet gi hele rentekuttet til så og si alle kundene våre, sier Løvold. 

Hun påpeker også at Sbanken varslet ett kutt til etter kuttet som følge av ny styringsrente.

– Det er kult med to merkevarer, og vi skal jobbe med å dra de enda tydeligere fra hverandre så folk skjønner hva det ene tilbudet er kontra det andre, og at det er to forskjellige verdiforslag hos de to. De som vil fikse alt selv kan det, mens det er ting enkelte ønsker som en heldigital bank ikke klarer, avslutter Løvold.