Har jobbet med antisvindel i mer enn 20 år: – For hvert hull vi lukker, finner de en ny metode

Økokrim har for første gang beregnet svindleres utbytte (ekstern lenke) fra bedragerier i Norge ved å analysere anmeldte saker i politiets straffesaksregister. Nettbankbedragerier, som stort sett er bedragerier der svindlerene får tilgang til nettbankene og tapper ofrenes kontoer, summerte seg i 2024 til 221 millioner kroner. Det er en reduksjon i tap fra 2023. Samtidig gikk antallet anmeldelser for nettbedrageri opp til 4.150.

Det er blant annet i tråd med hva bankgrupperingen Eika ser, som har slått tilbake klassiske phising- og Olga-svindler med 90 prosent målt mot toppåret 2023. Og trenden fortsetter i år.

Det er imidlertid ingen grunn til å slå seg til ro, mener fagleder for svindelhåndtering i DNB, Siv Kristin Aaslid. Hun har jobbet med antisvindel av og på siden 2003.

– Jeg har sett svindel den gangen man gikk mot filialer og misbruk av identiteten til rikinger, til der vi har havnet nå. Det er katt og mus: Når bankene og politiet er frempå, kommer svindlerne tilbake. For hvert hull vi lukker, finner de en ny metode, advarer hun.

– Svindel er ikke «high tech»

Bildet som tegnes av Økokrim i sin nye rapport, stemmer godt overens med det DNB ser - særlig hva gjelder fordeling mellom ulike bedragerimetoder.

BankShift har tidligere omtalt DNBs egen svindelrapport, hvor det kom frem at det ble utført bedrageriforsøk for 2,5 milliarder kroner i fjor, tilsvarende en økning på 39 prosent fra 2023. 

DNBs forebyggende tiltak forhindret 84 prosent av bedrageriene, ifølge rapporten.

– Det er jevnt høyt med bedragerisaker. Da jeg begynte å jobbe med dette, var det ikke phishing og sånne ting. Nå er det kontinuerlig, hver dag. Det er en bankansatts hverdag.

Mange har advart mot nye svindelbølger etter oppblomstringen av generativ kunstig intelligens, men den seneste tiden har man sett flere eksempler på analoge svindler - som det storstilte DNB-bedrageriet i Portugal og Dubai-svindelen. 

– Er det tilbake til røttene for svindlerne?

– Når det gjelder svindel og bedrageri, så er det ikke veldig high tech. Det er alltid noen som vil bite på agnet. Det er ikke snakk om datainnbrudd og hacking, og phishing kan utføres med enkle løsninger, påpeker Aaslid.

Godt politi-samarbeid

I sammenheng med DNBs egen rapport, trakk Aaslids kollega Sebastian Takle, leder for bankens Financial Cyber Crime Center, frem samarbeidet med politiet som et lyspunkt.

– Vi har samarbeidet godt med politiet, men det er innenfor de rammene som eksisterer hva gjelder informasjonsutveksling. Vi begrenses av det, på begge sider. Men med de rammene vi har, fungerer det bra. Vi har et godt kontaktnettverk i politiet, og det virker som at andre banker også har det, sier Aaslid.

Hun mener at samarbeidet mellom ulike instanser nå på mange måter er optimalisert for det lovverket og de rammebetingelsene som eksisterer.

  – Man utnytter det i den grad det er mulig. Det er veldig mye svindel i forhold til bemanningen i politiet. Man må prioritere, og det må vi også.

Eika: – Svindelene vi trøblet med i 2023 er nesten borte

Flere svindelforsøk anmeldes, og de tapte summene minker, konkluderer Økokrim. Det kjenner sjefarkitekt Jon Hagen i Eika seg godt igjen i - men advarer: – Svindlerne er kreative.

Svindlerne fikk mindre utbytte fra nettbank­bedragerier i fjor: – Bankene har «upet gamet» sitt

Ofre anmeldte bedragerier for over to milliarder kroner i fjor, en oppgang fra året før. Samtidig gikk utbyttet de kriminelle fikk med seg fra nettbankbedragerier ned.