ETIKK

Norske storbanker holder fast ved nei til kjernevåpen etter dansk helomvending

Grunnet den endrede geopolitiske situasjonen i Europa har Danske Bank snudd og åpner for å investere i selskaper knyttet til produksjon av atomvåpen. Norske banker følger ikke etter.

Danske Bank åpner for investeringer i kjernevåpen. Det vil verken Sparebank 1 Sør-Norge eller DNB, her ved talspersonene Mari Løvås og Kari Vartdal Riise.
Publisert Sist oppdatert

Sikkerhetssituasjonen i Europa har fått Danske Bank til å justere reglene sine, og åpner nå for investeringer i selskaper som er med på å lage kjernevåpen. Endringen betyr at storbanken fremover kan investere i selskaper som lager deler til atomvåpen i land som har underskrevet traktaten om ikke-spredning av atomvåpen. Så langt har banken investert oppunder en milliard kroner i slike prosjekter, ifølge danske Børsen.

Det er ikke en linje norske banker vil følge.

«Konkurrentene våre gjør sine vurderinger og vi gjør våre. Det får være opp til de hvilke grep de velger å gjøre, det er ikke noe vi ønsker å kommentere», skriver kommunikasjonssjef  Mari Løvås i Sparebank 1 Sør-Norge i en epost til BankShift.

Følger Oljefondet

Hun viser til bankens egen standard for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond. Den lener seg på Oljefondets regelverk, og stiller krav om at deres fondsforvaltere ikke investerer i virksomheter som selv eller gjennom andre investerer i «kontroversielle våpen».

Porteføljen til fondene som distribueres av Sparebank 1 Sør-Norge screenes opp mot oljefondets liste for utelukkelse av selskaper under kriteriene produksjon av kjernevåpen og statsobligasjonsunntaket. 

Gjennomgangen skjer minimum årlig gjennom produktrevisjonen og som del av godkjennelsesprosessen for nye produkter.

«Vi har ingen planer om å gjøre endringer på dette,» slår Løvås fast.

DNB står fast

Heller ikke DNB vurderer å følge Danske Bank.

«Ifølge våre retningslinjer for ansvarlige investeringer skal ikke DNB investere i selskaper som produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper,»  skriver kommunikasjonsrådgiver Kari Vartdal Riise i DNB Wealth Management i en epost.  

Dette inkluderer antipersonellminer og klasevåpen, eller i selskaper som utvikler og produserer sentrale komponenter til masseødeleggelsesvåpen, bekrefter hun.