STORKUNDE
DNB snur kapitalen raskere: – Blir ikke fete av å låne ut tiårs-penger
Selv om mer enn 50 prosent av storkundesegmentet til DNB er norsk, stammer mer enn halvparten av veksten fra internasjonale kunder. Sjefen for det hele ser lyst på det kommende året.
– Mange spør hvordan vi kan være så positive i en tid med mye usikkerhet. Det er det tre hovedgrunner til, sier konserndirektør for store selskaper og internasjonalt i DNB, Harald Serck-Hanssen, til BankShift:
– Det første går på norsk næringsliv og norske bedrifter som går bedre enn mange kanskje har inntrykk av. For det andre har vi gjennom Carnegie-oppkjøpet fått en fantastisk plattform for videre vekst i Norden. Og for det tredje, er vi den mest internasjonale av de nordiske bankene, med flere sektorer der vi er aktive internasjonalt. Det gir oss vekstplattformer å spille på.
Hans segment, store selskaper og internasjonale selskaper (LCI), leverte et resultat etter skatt på 2,99 milliarder kroner i fjerde kvartal, en nedgang fra 3,45 milliarder kroner ved samme kvartal året før. Tallene viser derimot at DNB har mer i utlån i segmentet nå, og ser man året under ett, er Serck-Hanssen godt fornøyd med veksten.
– Når det gjelder banklån og aktiviteten i markedet generelt, så har vi hatt en syv prosent valutajustert vekst i 2025, og det er vi veldig godt fornøyde med. Det har vært en kapitaleffektiv vekst fordi vi har vært inne i lav risiko, og vi bruker også en del instrumenter for å ta ned kapitalbruken på enkeltengasjementer, forteller konserndirektøren.
– Banken har et vekstmål på tre til fire prosent, så på den måten er vi litt trekkspillet i konsernet, men veksten vår avhenger også av hvor raskt resten av banken vokser. Vi har også brukt svært lite kapital for den veksten vi har fått til, og det blir avgjørende for hvor mye vi kan vokse også fremover, legger han til.
UK gir vekst
Når det gjelder geografi på veksten i porteføljene til DNBs LCI kan Serck-Hanssen dele at selv om litt over 50 prosent av porteføljen er i Norge, kommer litt mer enn halvparten av veksten internasjonalt.
– Geografisk har vi hatt en naturlig vekst i inntektene i Norden, da Sverige, Danmark og Finland, som følge av Carnegie-sammenslåingen. I tillegg har vi hatt en betydelig vekst i Storbritannia og Irland. Det henger sammen med at det skjer mye innenfor næringer vi er aktive i som maritim, ny energi, karbonlagring og tradisjonell fornybar industri, og det er også her vi har sett den største veksten i 2025, sier Serck-Hanssen.
Carnegie
Han tror fusjonen med Carnegie vil kunne hjelpe LCI-avdelingen hos DNB med veksten fremover, da i de andre nordiske landene.
– Carnegie har særlig hjulpet oss i Sverige, Danmark og Finland med å få tilgang til et helt annet kundeunivers enn det vi hadde før, med blant annet family offices og flere ledende selskaper. Samtidig bidrar vi med brolån, balanse til å støtte deres eksisterende kunder og derivatlinjer på rente- og valutaprodukter. Det er et godt samspill og vi har egentlig bare begynt å ta ut potensialet i det, sier Serck-Hanssen.
Positiv til alternativ finansiering
Men i en usikker tid, der flere av de store nordiske bankene ser sine kunder ønske finansiering gjennom obligasjonsmarkedet, ser Serck-Hanssen positive sider ved dette.
– Vi dekker hele kapitalstrukturen og en av grunnene til at vi har oppnådd god avkastning innenfor storkunde- og internasjonal virksomhet, er at vi har tatt ned omløpshastigheten i porteføljen. Vi blir ikke fete av å låne ut tiårs-penger. Vi er nødt til å snu kapitalen raskt og ha en høy andel inntekter fra kryssalg, inkludert kapitalmarkedsinntekter, for å få akseptabel avkastning på kapitalen vi bruker på storkundesiden, sier han.
– Derfor gjør vi mye brolån, både «bridge to bond» og «bridge to equity». Det er positivt for kundene fordi vi kan stille med totalløsninger, og det er også bra for vår avkastning på kapitalen, legger Serck-Hanssen til.
Konserndirektøren mener at DNB gjennom dette arbeidet også har vært med på å utvikle obligasjonsmarkedet i både Norge og Sverige, til glede for bedriftene.
– Hvilken rolle ser du at DNB spiller i det norske obligasjonsmarkedet?
– Jeg tror vi vil fortsette å utvikle det videre. Det interessante nå er at vi har et godt system i Norge med Norsk Tillitsmann (Nordic Trustee, journ. anm.), Oslo Børs er en relativt enkel markedsplass å forholde seg til, og transaksjonskostnadene ved en obligasjonsutstedelse i Norge er vesentlig lavere enn i de fleste andre land, sier Serck-Hanssen.
– Det gjør at også ikke-nordiske aktører i større grad ser mot obligasjons- og high yield-markedet i Oslo som en kapitalkilde, særlig innenfor bransjer der vi har sterk kompetanse i Norge, som maritim næring, legger han til.
Derfor avslutter Serck-Hanssen med at han også er optimist foran 2026 og hva LCI i DNB skal få til av internasjonal vekst, men også gjennom samarbeidet med DNB Carnegie i tiden fremover.