RESULTAT
Vokser nasjonalt: – På et eller annet tidspunkt vil Hallingdal Valdres-navnet komme opp til diskusjon
Sparebank 1 Hallingdal Valdres har høyere inntekter i 2025 – men det blir spist opp av kostnader og mye høyere tap, som banksjefen mener banken skal få kontroll på i 2026.
Publisert
Sist oppdatert
Veksten til Sparebank 1 Hallingdal Valdres har gått fra veldig høy til høy, det viser bankens rapport for fjerde kvartal. Administrerende banksjef Knut Oscar Fleten innrømmer at banken som har hatt ekstrem vekst i personmarkedet over tid nå, har satt ned veksttakten noe.
– Vi kunne levert en høyere veksttakt, men kapital er en begrensende faktor. Vi har sagt at et sted mellom 10 og 15 prosent er det vi klarer å håndtere, og når vi lander på 12, så er vi innenfor, sier Fleten til BankShift.
– Men jeg skulle gjerne hatt kapital til å vokse mer. Vi har jo organisasjonen og apparatet til å gjøre det, legger banksjefen raskt til.
Nasjonalbank?
Banken har kunnet vise til høy vekst over lang tid, og det er ikke bare i hjemmemarkedet veksten har kommet. SB1 Hallingdal Valdres har hentet personkunder over hele landet, og i en takt som gjør at banken ble sett på som nesten nasjonal under Samspar-samlingen onsdag.
– Betyr det at dere må vurdere navnet til banken snart?
– Vi vil aldri kvitte oss med Sparebank 1-navnet, for det i seg selv er så god merkevare. Det er en trygghet for kunden. Når noen kjøper en bolig i Ålesund og megleren spør om det er interessant å få et finansieringstilbud fra Sparebank 1 Hallingdal Valdres, så hjelper det navnet å skape trygghet for at det er en ordentlig bank, sier Fleten.
– Men hva med Hallingdal Valdres-delen?
– Det er for så vidt riktig at på et eller annet tidspunkt vil Hallingdal Valdres-navnet komme opp til diskusjon, men det får vi ta litt lenger frem i tid. Det er mye vekst igjen før den tid, smiler Fleten.
Eiendomsmegler blir viktigere
Og mye av veksten gir også Fleten til valget banken gjorde gjennom 2025 om å forlate Sparebank 1 Eiendomsmegler, til fordel for å kjøpe seg inn på eiersiden av Eie eiendomsmegling.
– Eiendomsmegling har vokst i viktighet for bankene, og det er det flere grunner til. Det er antageligvis det siste fysiske møtet som blir borte. De fysiske møtene mellom bank og kunde blir borte lenge før megleren og kjøperen blir borte. Og det fysiske møte er en anledning til å selge inn en finansieringspartner, sier Fleten.
– Derfor er det viktig å ha meglere i egen organisasjon som selger inn banken, for da blir meglerne den døråpneren banken trenger. Det blir bare vanskeligere å nå kundene gjennom de tradisjonelle markedsføringskanalene, der det er stor kamp, og som kanskje ikke er så effektiv, legger han til.
Høyere lønn for å takle vekst
Lønnskostnadene er da noe av det som har trukket opp kostnadene mest for SB1 Hallingdal Valdres. Det er en kostnad som måtte komme når banken skulle rigge seg for den veksten den tross alt har sett de siste årene.
– Vi har tidligere sagt at vi bør opp i 50 milliarder i forvaltningskapital som en riktig størrelse, så vi har bygd en organisasjon for å komme dit. Så for oss er det feil å tenke nedbemanning akkurat nå, fordi vi skal opp og vi skal ikke stå stille. Og det handler om lønnsomhet. På en større forvaltningskapital klarer du å få de stordriftsfordelene som er nødvendige. Man må ha litt is i magen for å komme dit, sier Fleten.
Renteinntektene holder seg godt gjennom 2025 og provisjonsinntektene har gått opp for banken. Selv med noe svakere gevinst fra finansielle instrumenter går inntektene til banken opp. Men som nevnt er da kostnadssiden opp spesielt drevet av lønnskostnader som var på 230 millioner kroner, opp 21 millioner kroner fra året før. Sammen med en økning i andre driftskostnader gjør de økte lønnskostnadene at bankens resultat er noe svakere for 2025, sammenlignet med året før.
Tap innen næring
På toppen av det har banken betydelig høyere tapsavsetninger som gjør at årets resultat er ned, sammenlignet med resultatet i 2024. I tredje kvartal forklarte Fleten at lav aktivitet, spesielt i byggenæringen, slo fullt inn i bankens kredittmodeller.
– Jeg har veldig tro på at vi kan komme i en situasjon der vi kan få tilbakeført igjen. Veksten fra personmarkedet er også dønn stabil, der er det ingen endring eller økning i tap. Det er innenfor næring vi hadde noen utfordringer, også med modellene, sier Fleten.
– Det å få satt trinn 1, 2 og 3-regelverket på en god måte og få det til å fungere godt internt i organisasjonen, og overgangen til CR3-regelverket, god dokumentasjon på sikkerhetsvurdering, alt dette spiller inn og gjør avsetningene høyere i år. Når vi får dette godt under huden, tror jeg det skal bli veldig bra, avslutter Fleten.
-
