Advarer mot norsk treghet i lovverket: – Dramatisk for Norge å henge etter

Like før påske ble Eurofi High Level Seminar holdt i Warsawa, med foredragsholdere fra hele verden. Eurofi - eller «The European Think Tank for Financial Services», ble skapt for å styrke de europeiske finansmarkedene og tilhørende politisk arbeid, tilbake i 2000. 

I disse dager er arbeidet kanskje ekstra viktig, med tanke på uroen som nå brer seg over verdensøkonomien. Nordea hadde flere folk på plass og ansvarlig for myndighetskontakt Erlend Engh Brekke i Nordea Norge, forteller at det er spesielt viktig å være aktivt tilstede på EU-nivå nå.

– Nordea har kanskje en litt annen tilgang enn andre norske banker. Vi er jo ECB-regulert og min leder igjen er tidligere kommissær og finsk statsminister, så vi får møte ledelsen i kommisjonen hyppig, og vi blir lyttet til, sier Engh Brekke til BankShift.

Ny vei

Nordea har opprettet et eget kontor i Brussel for å være tettere på fremover, i en periode man nå går inn i, som Engh Brekke beskriver som annerledes enn de foregående periodene.

– Det er viktig å være på banen i EU da verden forandrer seg veldig fort. De største endringene vi ser nå går både på politikkens innhold og arbeidsform. Siden finanskrisen har EU-institusjonene hovedsakelig vært opptatt av alt som kan gå galt med finansnæringen. Det har skapt enorme volumer av nye reguleringer og prosessene rundt hvordan lovene ble vedtatt rundt om, sier Engh Brekke.

– Nå har vi en europakommisjon med et klart mål med politikken: å regulere mindre, ha færre nye lovverk, og heller aktivt forenkle. Øverste punkt er å få opp investeringstakten og innovasjon. Det viktigste målet er vekst. Derfor ser man på finansbransjen som et verktøy til å få til dette, og derfor må vi være på nå, legger han til.

Et politisk spill

Hvorfor disse endringene skjer nå, er åpenbart ut av endringer i forholdet mellom EU og USA. Det har vært mye snakk om flere rapporter som også peker på hva EU-sonen må gjøre fremover, som blant annet Draghi-rapporten, som har skapt en omforent forståelse av hva Europa nå burde gjøre. Rapporter som har kommet på bestilling, påpeker Engh Brekke.

– De kommer jo ikke ut av ingenting. Dette er rapporter som er bestilt fra Ursula von der Leyen, som har stram regi der hun først har bygd enighet om problemforståelsen, før man så kommer med løsningen. Alt som kommer fra Brussel samsvarer med analysene i Draghi-rapporten. Det er jo et politisk program dette kommer ut av, sier han.

Så, hva betyr dette politiske spillet for oss her i Norge? Engh Brekke trekker frem tidsperspektivet Norge ofte opererer med, som et potensielt problem.

– Det som blir viktig er at det nå ser ut som det kommer flere lovendringer over kort tid som prøver å forenkle lovene, og Norge ligger alltid litt bak, og alltid litt strengere. Dersom utviklingen er at regelverket som vedtas i Brussel blir stadig strengere, kan det i enkelte tilfeller for norske banker være fordeler forbundet med å ligger litt etter, sier Engh Brekke.

– Men om det snur, da kan det bli dramatisk for Norge å henge etter. Da kan Norge bli sittende igjen med tyngre og mer komplekst lovverk. Hvis vi kjøper premisset om at finansnæringen er et verktøy for å skape vekst i realøkonomien, så må vi henge med. Ellers vil utviklingen av norsk næring sakte akterut, påpeker han.

Derfor vil Engh Brekke si til norske myndigheter at det er ekstra viktig å være på ballen i Brussel akkurat nå, når regelendringene skal forenkles. 

– Retningen snur nå etter 14 år med innstramming og strengere regler. Nå er det et taktskifte, og det er ingen som ønsker å havne bakpå nå, sier han.

Lytter til nordiske løsninger

Men den norske myndighetskontakten i Nordea er ikke negativ til det som nå skjer. Som en bank som opererer på tvers av de nordiske landegrensene, forteller han at Nordea møter stor interesse fra beslutningstakere på EU-nivå om hvordan ting gjøres i Norden.

– Nordea er jo en grensekryssende bank og vi merker at det er stor interesse for hva vi driver med i Norden. Vi er digitale, har sterk konkurransekraft og var blant annet tidlig ute med å reformere pensjonssystemene. Det er ganske stor interesse fra Brussel for å se på hvordan man har fått til ting i Norden, sier han.

Navnet Nordea er en forkortelse for «Nordic idea». Og Engh Brekke sier det er nettopp det som er etterspurt.

– Nordiske ideer er det vi prøver å spille inn. Vi bruker mer ressurser på mynidghetsdialog og har tett kontakt med både politikere, tilsynsmyndigheter og regulatorer. Ambisjonsnivået og tempoet er høyt, og vi opplever at det er et reelt ønske etter å få innspill på hva som kan forbedres, sier Engh Brekke.

Vil ha innspill - også radikale

Og derfor mener han at man som bransje er nødt til å ta denne muligheten.

– Finansbransjen har blitt hunden som fanget bilen. Vi har kommet dit vi har ønsket å komme lenge. Nå er Europakommisjonen og europaparlementarikerne på søken etter konkrete innspill til hvordan man kan forenkle, og da må vi kjenne vår besøkelsestid. Det er en øvelse vi som bransje må gjøre og litt av vår jobb er å melde oss på, sier Engh Brekke.

– Jeg skal ikke nevne navn, men når vi prater med høytstående personer i lukkede rom, så er de veldig interessert i å lytte til gode innspill, også til dels mer radikale innspill. Det er et handlingsrom for å gjøre endringer, og da tror vi det er bra om endringene representerer et nordisk tankesett, sier legger han til.

Kunne vært bedre i Norden

Engh Brekke påpeker at mye godt arbeid skjer koordinert mellom de nordiske nabolandene, men mener det samtidig er potensiale for et enda bedre samarbeid, for eksempel på gjennomføring av EU-regelverk og håndheving av diverse regelverk.

Engh Brekke er optimist på veiene av Norge og de norske myndighetene i møte med de urolige tidene. Han mener Arbeiderpartiet har vist stor vilje til å lytte og forbedre tingenes tilstand den siste tiden.

– Departementet utfordret jo tilsynet til å foreslå forenklingstiltak som skal gjøre etterlevelsesbyrden mindre for bankene. Så vi ser en vilje, og da må vi som bransje kjenne vår besøkelsestid og komme med konkrete ideer. Der kan vi nok bli flinkere, sier Engh Brekke.

Han mener videre at Finanstilsynet har tatt oppgaven «sporty», og viser blant annet til sandkasse-prosjektet som ble igangsatt med Datatilsynet tidligere i år.

– Jeg opplever at tilsynet helt reelt er på søken etter innspill og har en vilje til å prøve ting. Hele økosystemet må være flinkere til å være smidige og villige til å prøve. Man må rett og slett ha tett og hyppig dialog. Tilsynet må på sin side være nysgjerrige på hvor skoen trykker, og det er de, sier Engh Brekke.