UTLÅNSFORSKRIFTEN

– En regel som ikke har formål

Finans Norge holder ikke tilbake når de evaluerer Finanstilsynets vurdering om å videreføre utlånsforskriften.

Direktør i Finans Norge, Kari Olrud Moen.
Publisert Sist oppdatert

Finanstilsynet har fredag foreslått å videreføre kravene i utlånsforskriften. I tillegg foreslår tilsynet at ny forskrift heller ikke skal ha noen opphørsdato. Det får flere til å reagere, da sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mente at «Tilsynet kommer til å bli overkjørt».

Også Finans Norge reagerer på vurderingen. 

– Hovedformålet med denne reguleringen har vært at den skal bidra til en bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld. Gjeldsveksten er nå lav, og gjeldsbelastningen faller. En må tilbake til midten av 1990-tallet for å se en tilsvarende lav gjeldsvekst, og dette har naturligvis en sammenheng med renteoppgangen, økte levekostnader og svak reallønnsvekst de siste årene, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

Formålet finnes ikke

Direktør for bank og kapitalmarked, Erik Johansen i Finans Norge, sier at forskriften lenger ikke gjør sin nytte.

– Det er mye forskning som viser til at utlånsforskriften, ganske enstemmig, ikke påvirker finansiell stabilitet i stor grad. Nå er gjeldsbelastningen på vei ned, og hvis ikke begrunnelsen for forskriften er til stede, så ser vi ingen grunn til at vi skal ha en forskrift som er så inngripende, sier Johansen til BankShift.

– Det er en regel som ikke har formål, legger han til.

Finans Norge skriver på sine sider at de tidligere har vist forståelse for myndighetenes bekymring for en langvarig og sterk vekst i boligpriser og gjeld. Og nå med en avtakende gjeldsbelastning er premisset endret. I tillegg mener Finans Norge sterkt at kredittvurderinger og utlånspraksis normalt bør være bankens fulle ansvar.

Et tema gjennom debatten

I tillegg er Johansen noe overrasket over at heller ikke avdragskravet blir lettet i forslaget til Finanstilsynet.

– Det har vært et sentralt tema i debatten, så det må departementet vurdere, sier han.

At Finanstilsynet og foreslår at ny forskrift ikke skal ha opphørsdato, selv om den skal vurderes relativt ofte, biter også Finans Norge seg merke i.

– Dersom Finansdepartementet skulle velge å videreføre utlånsforskriften, så bør departementet snarlig utarbeide klarere kriterier for hva som kan og bør ligge til grunn for en avvikling av denne overstyrende og inngripende mynidighetsreguleringen av bankenes utlånspraksis. En eventuelt videreført forskrift bør også inneholde en utløpsdato, sier Olrud Moen.

Selv om mange reagerer på Finanstilsynets vurdering, påpeker Johansen at tilsynet tidligere har vurdert at det må skjerpelser til, noe de ikke gjorde denne gang.

Nordea: Viktig å endre avvikskvvoten

Leder for privatmarked i Nordea Norge, Randi Marjamaa, sier til BankShift at Nordea mener utlånsforskriften bør endres og tilpasses økonomien og situasjonen nå i boligmarkedet. 

– Særlig viktig mener vi det er å endre avvikskvoten, som gir bankene mulighet til hjelpe flere kunder i en vanskelig livssituasjon - for eksempel de som trenger å øke sitt boliglån etter et samlivsbrudd, sier hun, og legger til at i Oslo er avvikskvoten kun på 8 prosent, mens den ellers i Norge er på 10 prosent. 

– Her bør kvoten for Oslo heves til 10 prosent, som ellers i landet, sier Marjamaa.