SVINDEL

Kjenner svindelbølgen på kroppen: – Det er et lite bankran hver dag

Strømmen Sparebank merker den økende svindeltrenden godt, og banksjef Inger M. Gustavson skulle ønske det ble gjort mer for å hjelpe bankene med ansvaret.

Administrerende banksjef Inger M. Gustavson i Strømmen Sparebank.
Administrerende banksjef Inger M. Gustavson i Strømmen Sparebank.

Strømmen Sparebank leverte et resultat av ordinær drift etter skatt i 2024 på over 10 millioner mer enn i 2023, med 60,6 millioner kroner. Banken er, med sine 6,1 milliarder kroner i forvaltningskapital, en av de mindre sparebankene i Norge, og merker dermed også utfordringer i markedet på kroppen. 

Administrerende banksjef Inger M. Gustavson benytter muligheten i sine bemerkninger i årsrapporten til å trekke frem utfordringene rundt svindel i dagens samfunn.

– Det er et økende problem. Vi har helt klart sett en økning i saker gjennom 2024 sammenlignet med tidligere, sier Gustavson til BankShift.

Hun påpeker at det i banken, i banksamarbeidet Eika og i bransjen generelt, blir gjort mye for å bekjempe svindel, og at man stopper mange forsøk, men at det stadig kommer nye metoder, som gjør at kunder blir svindlet.

Flere kanaler

Banksjefen trekker blant annet frem hendelser der svindlere tar kontakt med eldre kunder og utgir seg å være fra politiet eller banken, og møter opp på døra til kundene. 

– Det må være forferdelig, sier Gustavson.

– Hvordan jobber dere i Strømmen Sparebank med å bekjempe dette?

– Vi har kundekvelder hvor vi opplyser om hvilke metoder svindlerne bruker, hva man skal gjøre og ikke gjøre. Vi har informasjon på hjemmesidene, sosiale medier og er ute i lokalavisen. Men i tilfeller der svindlerne møter opp har det allerede skjedd en situasjon, og da må vi vise omsorg overfor kunden og ta vare på dem, sier hun.

Banksjefen forteller også om tilfellene der banken stopper forsøkene og sender saken til politiet, og at disse ofte ender med en henleggelse av saken kort tid etter oversendelse. 

– Det er et lite bankran hver dag, sier Gustavson.

Ønsker mer fra myndighetene

Og hun er tydelig på at hun ikke synes det ikke gjøres nok fra det øverste nivået i samfunnet.

– Jeg føler det har vært lettvint å gi banken ansvaret med å ta den regningen, men da bruker man kanskje ikke like mye tid og ressurser på prevantive løsninger. Jeg føler ikke at det er nok fokus på det fra øverste myndighet. 

– Spesifikke ting du kunne ønske deg fra myndighetene?

– Man kan gjerne ønske seg mer politiressurser til å etterforske sakene, muligheter til å dele informasjon mellom banker og andre instanser, uten å bryte personvernet, for å nevne noe, sier Gustavson.

Det er stadig mange saker i Finansklagenemnda der kunder har enten gitt fra seg passord til BankID og banken, eller rett og slett blitt lurt til å trykke på godkjenn transaksjon selv. Ofte ser man også at banken blir sittende igjen med hele regningen, noe Gustavson tenker at kan være på sin plass, av og til.

– Noen ganger tenker jeg jo at det er på sin plass at banken tar regningen, når kunden er uforskyldt. Mens andre ganger kan man jo tenke at det ikke er mulig for oss å stoppe det, sier hun.

Hentet kompetanse

Med svindelutfordring og en regulatorisk jungel som bare vokser, har også Strømmen Sparebank sett at man er nødt til å få inn ny kompetanse. I årsrapporten skriver Gustavson at man har styrket seg på områder som antihvitvask, og at man er fornøyde med å få inn den riktige kompetansen.

– Det er gledelig at vi har fått inn gode søkere og god kompetanse på de stillingene vi har utlyst. Vi har den siste tiden hatt ganske mange nyansatte, etter litt utskiftninger gjennom at ansatte har gått av med pensjon eller søkt andre utfordringer, og da ser vi også at vi kanskje trenger litt annen type kompetanse nå, enn vi trengte sist vi var ute etter ansatte, sier Gustavson.

Banksjefen tenker tilbake i tid, da man kunne ansatte noen rett av skolebenken og la dem lære mens de jobbet i banken. Det er ikke helt tilfelle i bransjen nå lenger.

– Nå ser vi etter høy formell utdannelse. Vi har aldri hatt så mange siviløkonomer som vi har ansatt her nå. Samtidig har vi hentet folk innen antihvitvasking fra tilsvarende stillinger i andre banker, som da kommer inn med god kompetanse. Det har vært et skifte i kompetansen man trenger, sier Gustavson.

Klarer seg fint som liten

Og som en mindre sparebank, kommer ikke Strømmen Sparebank seg unna et intervju uten å bli spurt om den regulatoriske byrden og en eventuell fusjon i nærmeste fremtid. Noe Gustavson innrømmer at det snakkes mye om.

– Det er vurderinger som vi i ledelsen sammen med styret gjør årlig. Ting kan selvsagt endre seg, men sånn som det er nå klarer vi oss bra. Vi klarer å hente kompetansen vi trenger og ligger i et område hvor vi har et stort kundemarked rett utenfor døra, samtidig som vi har kapital til å vokse, sier hun.

– Det er også viktig med Eika og Eika-familien, der vi har grupperinger på tvers av bankene på ting vi ikke konkurrerer på, som for eksempel antihvitvasking. Eika er helt nødvendig for en liten bank, men vi klarer oss godt, og skal fortsette med det, sier Gustavson.