UTLÅNSFORSKRIFTEN
Mener regjeringen burde lagt inn fastrente-krav: – Har vært en våt drøm
Investeringsdirektør Pål Ringholm skulle helst sett at fastrente var et virkemiddel da regjeringen bestemte seg for å senke kravet til egenkapital på boliglån.
Regjeringen så sitt snitt til å komme med to regelendringer til å starte advent. Den første som kom, om lavere krav til egenkapital ved boliglån, overrasket flere. En som gjerne skulle sett regjeringen legge ved noen ekstra punkter i den nye regelboka, er påtroppende investeringsdirektør i Formue, og nåværende investeringsdirektør i pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet, Pål Ringholm.
– På den ene siden, så er jeg ingen stor fan av at staten setter begrensninger for bankenes utlån. I utgangspunktet er bankene voksne nok til å ta og forstå risiko, sier Ringhold til BankShift.
– Men om jeg tar på meg makroanalytikerhatten, så er det en ulempe her. Når bankene, inkludert styrene, gjør våre betraktninger, ser vi gjerne på førstehåndskonsekvensen av det vi gjør. Nå kan vi la flere låne penger og ta mer markedsandeler. Men andrehåndseffekten kan være at om flere banker har samme atferd, da kan landet få for mye gjeld i system, legger han til.
For ordens skyld sitter Ringholm også i styret til Skagerrak Sparebank.
Fastrente til folket
Han påpeker at Norge har høy gjeldsgrad, og forundrer seg over hvorfor ikke flere binder renten. Ringholm viser til en oversikt som viser at Norge har både høyest gjeld, og høyest andel flytende rente. Derfor mener han at nettopp fastrente kunne vært et aspekt da regjeringen bestemte seg for å endre egenkapitalkravet.
– Norge har doblet gjeldsgraden i forhold til inntekt over de siste 10 årene. Så jeg begynte med å si at jeg ikke liker algoritmer som skal bestemme hva bankene får lov til. Bankene tar risiko og må leve med det, men det jeg tror myndighetene kan gjøre, er å kreve fastrente om noen skal få låne mer, sier han.
Han trekker opp et eksempel med et ungt par som skal låne penger. Ringholm mener banken kunne krevd én ting, for å låne ut en del penger, nemlig å binde renta i 10 år eller mer.
– Det vil gi bankene frihet, og det vil sørge for at samfunnet ikke låner over evne, sier Ringholm.
«En våt drøm»
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen reagerte på nyheten om at bankene også kan legge til grunn en lønnsøkning i vurdering på fastrentetilbudet fremover, og håper det kan bidra til at flere velger fastrente fremover. Ringholm er derimot litt usikker.
– Jeg har vært i bransjen noen år og det har vært en våt drøm hele tiden. Men her må det kollektive hjelpe oss litt, det må gjøres noe, sier Ringholm.
– Hvis vi får inn en større andel av fastrente vil bankene unngå større smeller og det vil være større robusthet i økonomien. Hvis renten går opp en gang til i fremtiden, der det kjøpes mindre, bygges mindre, så vil de som ikke tåler renteoppgangen sitte rolig, når de har en gitt rentekostnad. Som nasjon ville det vært klokt om flere ville bundet renta, sier Ringholm.
Derfor mener han regjeringen burde ha satt noen krav på lav egenkapital, på binding av renten, for en sikrere økonomi i samfunnet.
– Jeg tror det er klokt for oss alle, der vi er i dag, om vi skal ha større frihetsskala på å ta opp større gjeld, så må det være premisser for å gjøre det med fastrente. Det tenker jeg med samfunnshatten på, sier Ringholm.