Oversikt viser 37 forskjellige buffere hos Nordea: – Er et konkret hinder

Nordea sendte i januar et brev til EUs kommissær for finansmarkeder, Maria Luis Alburquerque, der den nordiske storbanken peker på utfordringer i kompleksiteten i krav og buffere for banker med virksomhet i flere land. BankShift tok en prat med Erlend Engh Brekke, myndighetskontakt i Nordea Norge, som forklarer litt av utfordringene og mulighetsbildet Nordea nå ser på.

Det rådende geopolitiske bildet om dagen, påvirker storbanker som opererer i flere EU-land ved at den politiske agendaen på EU-nivå flytter seg, forklarer Engh Brekke. Forsvar og konkurranseevne i Europa skal rustes opp, leverandørkjeder sikres. Dette har gjort at Europakommisjonen og EU-landene har løftet forenkling av regelverket for finanssektoren som en prioritet. 

«Blir ofte lyttet til»

Det innebærer for eksempel at Kommisjonen er i gang med en gjennomgang av makrotilsynsregelverket for finansnæringen. Engh Brekke og Nordea ønsker dette velkommen, og mener norske myndigheter bør følge arbeidet tett.

– Vi er opptatt av å forenkle rammeverket for å skape mer konkurransekraft uten å øke risiko eller true finansiell stabilitet. Som en nordisk bank som opererer i flere markeder har vi erfaringer som gjør at vi ofte blir invitert med og lyttet til, sier Engh Brekke, og forklarer at Nordea har tett dialog med politikere på EU-nivå for å ta til orde for forenkling og harmonisering av regelverket.

Nordea har over det siste året sendt to brev til EU-kommisæren med konkrete innspill om makrotilsynsrammeverket, altså summen av kapitalkrav og buffere for bransjen og enkeltbanker, og hvordan disse følges opp av tilsynene. 

– For de fleste banker har dette mye å si for bunnlinjen. Jo mer kapital du må holde av, jo mindre kapital kan settes i sving og gi avkastning. Og det påvirker tilgangen og prisen på kreditt i samfunnet, sier Engh Brekke.

Det har siden Draghi-rapporten skjedd endring i bevisstheten rundt for streng regulering, og Trumps oppmykning i USA har ikke bidratt til at EU står sterkere, påpeker Engh Brekke. Nå mener han det samlede trykket av reguleringer i Europa kan være høyere enn det som trengs for å sikre finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse.

– Et stort problem er kompleksitet. Det er mange nasjonale virkemidler som ligger oppå EU-regelverket. De nordiske landene har vært blant de ivrigste på å legge på ekstra krav og buffere, og Norge kanskje mest. Vi mener jo da at risikobildet i Norden ikke tilsier de høyeste kravene i Europa, sier Engh Brekke.

37 buffere i Nordea

I brevene til EU-kommisæren trekker Nordea blant annet frem antall buffere og myndigheter som et problem, der instansene ikke har oversikt over alle buffre som treffer bankene, noe som for Nordeas del har ført til overlappende krav i de forskjellige landene.

– Kompleksiteten gjør det desincentiverende å drive grensekryssende virksomhet, noe som egentlig er i strid med de politiske målsetningene på EU-nivå om et mer integrert indre marked. Etterlevelsesbyrden øker i prinsippet eksponensielt og er et konkret hinder for mer integrert finansmarked i Europa. Vi mener ECB kunne hatt en rolle i å vurdere summen av buffere for en bank, sier Engh Brekke.

I ett av brevene har Nordea talt opp antall buffere banken er nødt til å forholde seg til, der banken viser til 37 buffere i alt, fordelt på seks forskjellige myndigheter.

– Som en grensekryssende bank ser vi mye å hente på enklere og mer harmonisert regelverksstruktur. Norske myndigheter bør følge med på det som skjer i Brussel og tidlig tenke hvordan Norge kan endre regler eller praksis i tråd med forenklinger, slik at Norge ikke havner to-tre år bakpå og taper reell konkurransekraft, sier Engh Brekke.

Sekundærmandat og IRB

Nordea har støttet forslag om at tilsynene burde ha et sekundærmandat som også vektlegger økonomisk vekst og konkurranseevne, og viser til at dette har fungert i Storbritannia. Nordea mener i brevet til EU-kommisæren at et slikt mandat vil gi incentiver til å fortsette forenklingsarbeid, uten at det vektlegger mindre finansiell stabilitet.

Et annet punkt Nordea trekker frem handler om at banker bør belønnes for å investere i de mer risikosensitive IRB-modellene som typisk brukes av større banker for å vurdere kredittrisiko. Noe Engh Brekke påpeker at ikke lenger alltid har store fordeler, i forhold til arbeidet som må legges ned.

– Poenget med IRB-modeller er at det er mer risikosensitivt, men også mer krevende og komplekse å opprettholde. Hvis den relative fordelen mellom IRB- og standardmetode blir lavere, svekkes incitamentet til å investere i IRB-modeller. På samfunnsnivå bør det være ønskelig at flest mulig banker bruker IRB, for det er mer risikosensitivt, men det krever stor arbeidsinnsats og moderne modeller.

Til slutt vil Engh Brekke påpeke hvorfor Nordea har sendt brev til finanskommissæren i Europakommisjonen.

– Vi mener at kompleksitet og overlappende nasjonale krav gjør det vanskeligere å drive bank over grensene, og det hemmer konsolidiering og konkurranse i Europa. Vi ønsker mer harmonisering og færre overlappende virkemidler, samt at norske myndigheter følger EU-arbeidet tett, slik at Norge er med fra start, avslutter han.