Slakter Finanstilsynets kapitalkrav-forslag: – Fremstår som svakt begrunnet og generelt i strid med regelverkets intensjon

Ved inngangen til sommeren kom Finanstilsynet med sine forslag til Finansdepartementet for implementering av CRR3. Der foreslo Finanstilsynet blant annet å heve IRB-risikovektgulvene for bolig- og næringseiendomsutlån til henholdsvis 25 og 45 prosent.

Fristen for høringssvarene var onsdag 4. september og Finans Norge er ikke nådige i sin dom over forslagene fra Finanstilsynet, og mener tilsynet ikke har grunn til å skulle heve risikovektene for norske banker.

– CRR3 åpner bare for slike skjerpelser dersom myndighetene kan dokumentere at risikovektene ikke gjenspeiler faktisk risiko i tilstrekkelig grad, og Finans Norge kan ikke se at høringsnotatet inneholder en slik dokumentasjon, sier direktør for bank og kapitalmarked Erik Johansen i Finans Norge til BankShift.

– De foreslåtte avvikene fra hovedreglene i CRR3 fremstår som svakt begrunnet og generelt i strid med regelverkets intensjon, legger Johansen til.

EU-regler som implementeres i norsk lov har nasjonale myndigheter mulighet til å skjerpe kravene, om det skulle trenges for sitt samfunn. Det mener Finans Norge at ikke trengs for norske banker.

– Finans Norge kan ikke se at norske myndigheter har identifisert en økning i systemrisiko som kan begrunne økte risikovektgulv i samsvar med CRR3. Skjerpede risikovektgulv svekker risikofølsomheten i kapitalkravene og kan bidra til økt risiko i det finansielle systemet, sier Johansen.

Øker utenlandsk forskjell

At Finanstilsynet velger å heve EU-kravene i Norge, som ikke har vist tegn til større risiko, mener Finans Norge at også kan gi større utslag i om utenlandske bankfilialer vil følge norsk regelverk.

– En utilstrekkelig begrunnelse for de foreslåtte tiltakene kan utfordre og vanskeliggjøre en anerkjennelse fra andre land. Dersom andre land ikke skulle anerkjenne norske skjerpelser, vil det innebære en klar skjevregulering i det norske bankmarkedet, sier Johansen.

Finans Norge påpeker i sitt høringssvar at sårbarheten i norsk bankbransje ikke har økt, og at samlet sett, anser Finans Norge at systemrisiko, både syklisk og strukturell, ikke har økt siden forrige vurdering av IRB-gulvkravene, men derimot avtatt. Derfor mener Finans Norge at CRR3 bør innføres, som den er.

– Innføringen av CRR3 har stor betydning for finansiell stabilitet. Hovedreglene i CRR3 skal sikre robuste banker samtidig som de skal bidra til jevnbyrdige konkurransevilkår og god risikostyring i banknæringen. Finans Norge mener derfor hovedreglene i CRR3 bør gjennomføres lojalt i norsk rett for samtlige banker og eksponeringer, skriver Finans Norge i sine avsluttende kommentarer, som påpeker at Finanstilsynets foreslår betydelige avvik fra hovedreglene i CRR3.

10 punkter fra Finans Norge

I forhold til Finanstilsynets forslag, har Finans Norge listet opp flere hovedsynspunkter rettet mot implementeringen av CRR3:

• Finans Norge stiller seg meget positiv til Finansdepartementets mål om at CRR3 og CRD6 skal gjelde i Norge samtidig som i EU.

• Innføringen av CRR3 har stor betydning for finansiell stabilitet. Hovedreglene i CRR3 skal sikre robuste banker samt bidra til jevnbyrdige konkurransevilkår og god risikostyring i banknæringen. Finans Norge mener derfor hovedreglene i CRR3 bør gjennomføres lojalt i norsk rett.

• Finanstilsynet anbefaler at norske standardmetodebanker benytter hovedregelen i CRR3 for boliglån. Finans Norge støtter det. Men Finanstilsynet foreslår også betydelige avvik fra hovedreglene i CRR3, både under IRB-metoden og standardmetoden.

• Finanstilsynet foreslår å øke minstekravet til gjennomsnittlige risikovekter under IRB-metoden for både boliglån og næringseiendomslån. Finans Norge fraråder en slik skjerpelse. For det første fremstår de foreslåtte skjerpelsene som svakt begrunnet og i strid med CRR3. Finans Norge kan ikke se at norske myndigheter har identifisert en økning i systemrisiko som begrunner de foreslåtte skjerpelsene i samsvar med krav i CRR3, og CRR3 utelukker de foreslåtte skjerpelsene dersom andre virkemidler er bedre egnet. For det andre svekker risikovektgulv risikofølsomheten i kapitalkravene, og skjerpede risikovektgulv kan bidra til økt risiko i det finansielle systemet. For det tredje kan de foreslåtte skjerpelsene bidra til høyere finansieringskostnader for bankene, dyrere eiendomslån og redusert økonomisk aktivitet.

• Finanstilsynet foreslår også strengere krav under standardmetoden enn hovedreglene i CRR3, både for næringseiendomslån og lån med pant i fritidseiendom. Finans Norge fraråder de foreslåtte avvikene. For det første fremstår de foreslåtte avvikene fra hovedreglene som svakt begrunnet. CRR3 åpner bare for slike skjerpelser under standardmetoden dersom myndighetene dokumenterer at risikovektene ikke gjenspeiler faktisk risiko i tilstrekkelig grad, og Finans Norge kan ikke se at høringsnotatet inneholder en slik dokumentasjon. Finans Norge ser ingen grunn til at ikke hovedregelen skal brukes for lån til næringseiendom som ikke klassifiseres som inntektsgenerende. Tapsnivå for norske eiendomslån åpner uansett for at bankene kan bruke oppdelingsmetoden for alle næringseiendomslån. Det vil være konsistent med de norske reglene for risikovekting av utlån som er sikret med pant i landbrukseiendom. For det andre kan de foreslåtte avvikene fra hovedreglene bidra til høyere finansieringskostnader for bankene, dyrere eiendomslån og redusert økonomisk aktivitet.

• Finans Norge forutsetter at eventuelle avvik fra hovedreglene begrunnes og dokumenteres i tråd med kravene i CRR3 og utredningsinstruksen. Finans Norge vurderer at konsekvensutredningen av forslagene i Finanstilsynets høringsnotat er i strid med utredningsinstruksen.

• Erfaringsmessig er det lettere å oppnå anerkjennelse for norske tiltak fra andre land (resiprokering) dersom tiltakene er godt begrunnet og innrettet i samsvar med EU-regelverket. Fravær av resiprositet kan bidra til uheldige konkurransevridninger og regelverksarbitrasje. Fravær av resiprositet svekker også norske myndigheters styringsrom. Det kan bidra til økt realøkonomisk ustabilitet.

• CRR3 inneholder mer detaljerte regler for bruk av statistiske modeller til overvåking og oppdatering av eiendomsverdier. Finanstilsynets vurderinger av disse reglene taler for at de norske bankene kan videreføre dagens praksis under CRR3. Finans Norge slutter seg til Finanstilsynet vurderinger.

• Finansdepartementet bør benytte adgangen i CRR3 til å la norske OMF-foretak oppdatere eiendomsverdier med endringer i markedsverdien, slik som i dag. Det vil være i tråd med formålet til bestemmelsen om å unngå utilsiktede konsekvenser for OMF-markedet.

• CRR3 inneholder et krav om at eiendomsverdier ikke skal hensynta forventinger om fremtidig prisøkning. Finans Norge mener dette kravet er fornuftig og i tråd med dagens praksis. I tillegg inneholder CRR3 et krav om at eiendomsverdier ikke skal være vesentlig overvurdert. Finans Norge mener dagens regulering og markedspraksis, herunder bruk av Eiendomsverdis modell, ivaretar dette kravet.