FOLKEFINANSIERING
Spleis er en dyr suksess for Sparebank 1
Siden starten har nordmenn laget spleiser for godt over én milliard. Det har kostet Sparebank 1 over 100 millioner kroner.

Spleis er folkefinansieringsselskapet som har klart å snike seg inn i det norske språk. Å lage en spleis er noe som stadig flere har fått et naturlig forhold til, selv om det ikke er på nivå med å vippse.
– 82 prosent av alle nordmenn har kjennskap til Spleis i dag. Gjennom våre mange brukere har vi har klart å bygge et sterkt varemerke, sier daglig leder Bjørn Kjetil Hellestræ, som har styrt Spleis-skuten helt siden den lettet anker i 2017.
Siden den gang har nordmenn «spleiset» for godt over én milliard til ulike formål. Humanitært arbeid er det som fører til den største giverviljen. Idrettsklubber og lag er også flittige bruker av plattformen, og de siste årene har formål som innsamlinger til etterlatte og begravelser og personlig økonomi vært i rask vekst.
Har samlet inn over 500 mill. på to år
Bare de siste to årene har Spleis samlet inn litt over 570 millioner kroner i de to folkefinansieringskategoriene donasjoner og belønninger.
Det gjør selskapet til den helt dominerende aktøren på dette området, som også omfatter de trioen Bidra, Lokalverdi og Cultura Flokk.
På vei inn i sitt syvende driftsår er Spleis en startup som på mange måter har lyktes. Selskapet har et varemerke som det fleste oppstartselskaper bare kan drømme om og bruken av tjenesten er stor og voksende.
Ikke noen økonomisk suksess
Det betyr derimot ikke at Spleis også er en økonomisk suksess. Tvert imot. Årsrapportene byr på veldig rød lesing. Etter et overskudd på i underkant av én million det første året, har Spleis levert et underskudd på 94,1 millioner kroner i perioden 2018-2022.
Og selv om Hellestræ ikke går inn på detaljer om 2023-resultatet, bekrefter han at resultatet endte i minus også i fjor, og at det samlede underskuddet dermed vil ha passert 100 millioner kroner.
Jakter ikke på gevinst
– Hvor lenge vil eieren Sparebank 1 Gruppen ha tålmodighet med slike resultater?
– Vi har jo en eier som skiller seg en del fra andre eiere av fintech-selskaper. Sparebank 1 har vært veldig tydelige på at de ikke skal tjene penger på Spleis, sier Hellestræ til BankShift.
Han forklarer at det henger sammen med at Sparebank 1 har et samfunnsoppdrag som går ut på å bidra til å engasjere seg i lokalsamfunnene og at Spleis er et konkret verktøy som forenkler det å bidra til gode idéer og formål.
– Etter hvert har vi sett at Spleis er et helt konkret verktøy som støtter opp om det samfunnsoppdraget. Du kan nesten si at Spleis er med på å gi vinger til samfunnsoppdraget, sier Hellestræ, og legger til:
– Med det sagt så ønsker våre eiere en mer bærekraftig økonomisk situasjon i Spleis. Det betyr ikke at vi at vi skal sku opp prisen og beholde mer av hver krone vi samler inn, men at vi må bredde tjenesten og skaffe oss nye inntektskilder.
Har justert på inntektsmodellen
– Dere har jo fått en del kritikk for å beholde litt for mye av de innsamlede pengene for egen regning. Hva tenker du om det?
– Jeg tenker at det er jo fritt for folk å kritisere oss. Vi mener nok at den kritikken har blitt enormt mye mindre, etter noen grep vi tok for et par år siden, sier Spleis-sjefen.
Det viktigste var å kutte ut plattformsgebyret på 4,5 prosent av det innsamlede beløpet på spleiser over 1,1 millioner kroner, slik at bare transaksjonsgebyret på 2,0 prosent løper videre.
– Etter denne endringen har vi opplevd en helt annen ro rundt prisingen vår, sier han.
Digital dugnad for idrettslag
Jobben med å finne nye inntektskilder er i full gang og det første konkrete tiltaket er allerede lansert – en digital dugnadstjeneste for idrettsklubber og lag.
Målgruppen er allerede til stede på Spleis og samler inn penger til både treningsreiser og nye klubbdrakter, men ifølge Hellestræ er en vanlig tilbakemelding fra klubber at de ikke bare kan be om penger, slik man ellers gjør på Spleis, men at det også må gjøres en innsats for pengene.
De fleste med barn som driver med idrett, er godt kjent med innkjøp av doruller eller tennbriketter som så skal selges videre med en fortjeneste som så går til klubben.
– Vi har laget et system av hele denne infrastrukturen. Det betyr at vi gir klubben en Spleis, som så kan deles med den enkelte deltaker, forteller Hellestræ
Så kan besteforeldre gå inn og kjøpe sokker, gratulasjonskort eller digitale skrapelodd via Spleisen. Varene blir sendt direkte hjem til kjøperen fra Spleis eget lager, mens pengene går rett til klubben.
Nå kan dorullkjøpet droppes
– Det tar bort mye administrasjon både for klubben og den enkelte familie som skal slege og levere varene.
– Men den aller viktigste knappen i tjenesten, er den som sier gi valgfritt beløp, sier Hellestræ.
Ifølge Spleis-sjefen velger veldig mange å bare gi penger, når de blir presentert for et alternativ.
– Det betyr at klubben sitter igjen med et overskudd som er langt, langt høyere enn i vanlige dugnadstjenester. Samtidig er den inkluderende, fordi familier som kanskje ikke har så god råd, eller ikke har behov for produktene, kan være med å bidra med et valgfritt beløp, sire han.
Tjenesten er utviklet av Spleis selv, og Hellestræ, mener den er et godt eksempel på at de 14 ansatte i Spleis i høy grad jobber som en typisk startup.
Produktutvikling med Bamsegutt
Et annet eksempel på at Spleis-gjengen har startup-evnen til å raskt snu seg rundt, var den omtalte Bamsegutt-saken i fjor høst.
Spleis var i utgangspunktet en bi-aktør i saken, men da saken ble problematisert, og folk ble usikre på om de fortsatt ville være med på å hjelpe Bamsegutt tilbake til Norge, satt Spleis plutselig med et problem.
– Det var første gang vi hadde en spleis med den problemstillingen og 16.000 innbetalinger. Samtidig hadde vi ingen en anelse om hvor mange som eventuelt ønsket å få pengene tilbake.
– Men jeg har et fantastisk team rundt meg. De snudde seg rundt og laget en tlbakebetalingsløsning «on the go», slik at vi nå er forberedt om noe lignende skulle skje igjen.