INSTABANK-AKSJONÆRENE VS. LUNAR
Avtalepunktet som felte Lunar – må betale over 600 millioner
Instabank-aksjonærene fikk tilnærmet fullt medhold i saken mot den danske digitalbanken Lunar. Dommen mener risikoen skal stå for kjøpers regning.
Publisert
Sist oppdatert
Høsten 2021 tok den danske digitalbanken Lunar kontakt med den største aksjonæren i den norske nisjebanken Instabank, Kistefos, for å diskutere mulighetene for et kjøp av den norske banken.
Det første tilbudet skal ha vært på 2,53 kroner per aksje, mot en børskurs på tidspunktet som lå på 2,10 til 2,15 per aksje. Etter forhandlinger kom Lunar til slutt med et tilbud på 3,75 kroner per aksje, eller 56,3 prosent over børskurs, som ved tilbudstidspunktet var på 2,40 per aksje.
Lunar og Instabank inngikk en transaksjonsavtale 11. Mars 2022, og det ble utstedt et tilbudsdokument 28. Mars 2022 til samtlige aksjonærer i Instabank.
Avtalen gikk i vasken etter at Lunar ikke fikk godkjenning fra verken det danske eller det norske Finanstilsynet, men heller fikk et krav på å øke egenkapitalen med 650 millioner danske kroner om de skulle kjøpe Instabank. Pengene kom aldri inn, og Lunar gikk fra avtalen. Det betydde at 116 av aksjonærene i Instabank, som representerte cirka 90 prosent av aksjonærkapitalen i banken, var representert i det som ble et søksmål mot Lunar.
Partenes argumentasjon
Aksjonærene i Instabank:
Aksjonærene krever Lunar for erstatning som følge av at salget ikke ble gjennomført. Aksjonærene mener at Lunar ikke etterlevde forpliktelsene de hadde etter kjøpsavtaleloven og krever erstatning for sin positive kontraktsinteresse.
Fra aksjonærenes side mener man at Lunar ikke kunne påberope seg forbehold om myndighetstillatelse og gå fra avtalen, ettersom at Lunar ikke hadde gjort alt de kunne for å hente trengende kapital, eller at kravet fra Finanstilsynet var et uakseptabelt krav.
Lunar:
Lunar mener selv de tok et gyldig forbehold om myndighetsgodkjennelse og at det da ikke foreligger en bindende avtale om at Lunar er forpliktet til å gjennomføre kjøpet, da de fikk «nei» fra myndighetene. Lunar mener også at man gjorde «all reasonable efforts» for å hente inn nødvendig kapital, men at markedet var så dårlig at det ikke lot seg gjøre, og at man ikke kunne tvinge daværende eller eventuelt nye aksjonærer til å spytte inn kapital.
Transaksjonsavtalen:
I transaksjonsavtalen, der Lunar kommer med gjeldende avtale for oppkjøpet til instabank, er følgende skrevet (oversatt til norsk):
«Tilbudet er ikke underlagt noen finansieringsbetingelser. Tilbudet vil bli finansiert med eksisterende kontantbeholdning. Tilbudet inneholder ingen betingelser knyttet til finansiering eller due diligence».
I tillegg står følgende i transaksjonsavtalen og i tilbudsdokuemtet (oversatt til norsk):
«Regulatoriske godkjenninger. Alle tillatelser, samtykker og godkjenninger som kreves fra gjeldende regulatoriske myndigheter for gjennomføring av tilbudet er innhentet på akseptable vilkår for tilbyderen».
Dommen:
Med den klare ordlyden i hånd, mener dommer i saken at det var nødvendig å dømme saksøkers vei, nesten helt og holdent.
«Lunar har eksplisitt ikke tatt finansieringsforbehold, og har innestått for å ha tilstrekkelig kapital til å fullføre tilbudet. Lunar har ikke tatt noe forbehold om eventuelt behov for oppkapitalisering. Tvert imot er det gjennom markedsføringen av Lunars kapitalsterke eiere gitt inntrykk av at eventuell oppkapitalisering ikke vil representere noe problem. Det er i avtalen heller ikke signalisert at det er noen form for usikkerhet knyttet til om Lunar vil kunne klare å hente inn tilstrekkelig kapital til å tilfredsstille myndighetenes (forventede) krav til høyere egenkapital», skriver dommeren i sin dom.
Det blir også påpekt at Lunar gjennom interne meldinger, kommunikasjon med myndigheter og Instabank, fikk et kapitalkrav som lå innenfor selskapets eget anslag.
Retten mener derfor i dommen at Lunar var ansvarlig for å skaffe kapitalen da avtalen ble inngått. Noe som betyr at punktet om «all reasonable efforts», noe Instabank-aksjonærene gikk til sak på at Lunar ikke gjorde, ikke engang har noe å si.
Dommen er også klar på at det var på Lunars risiko at man inngikk en kjøpsavtale før kapital ble innhentet, og at Lunar var klar over et tøft kapitalmarked før man inngikk en kjøpsavtale.
Erstatning
På bakgrunn av at Lunar kom med et tilbud som var på 56,3 prosent i tillegg til sluttkursen siste handelsdag før tilbudet, blir også prisen per aksje høy å betale for Lunar.
Aksjonærene i Instabank mente på sin side at man skulle ta den volumvektede gjennomsnittskursen for oktober, som var på 1,82 per aksje, og legge denne til grunn for tapsberegningen, som da ga en erstatning på 1,93 kroner per aksje.
Dommer har på sin side tatt utgangspunkt i volumvektede gjennomsnittskurs første uken etter at oppkjøpet gikk i vasken, fra 3. oktober. Den prisen kom på 1,98 per aksje, som betyr at forskjellen kom på 1,77 kroner per aksje. I dommen betyr det at det totale erstatningskravet kom på 530.712.394,47 kroner.
«Lunar kjøpte Instabank til en betydelig høyere pris per aksje enn børskurs på tilbudstidspunktet, hvilket er en medvikrende faktor til at tapet har blitt så stort», står det i dommen.
Skatteulempen
I tillegg har en del av aksjonærene i Instabank, som er norske aksjeselskaper, fått en skatteulempe på 22 prosent, istedenfor å få en skattefri gevinst på salget etter fritaksmetoden.
Det betyr at 40 aksjonærer også skal få utbetalt 22 prosent for skatteulempen som medfører, som gir en sum på 94,1 millioner kroner.
Lunar dømmes også til å betale sakskostnader for Instbank-aksjonærene på 7,4 millioner kroner.
Totalt betyr dommen at Instabank-aksjonærene har krav på erstatning fra Lunar på i overkant av 630 millioner kroner.
Lunar anket dommen på stedet.
