Himmelfart for Fana Sparebank: – Vi går inn i historiebøkene

Fana Sparebank utvidet låneboken med 5,8 milliarder kroner til 34 milliarder kroner i fjor, tilsvarende en vekst på 20,7 prosent. Det viser det foreløpige årsresultatet som ble offentliggjort torsdag ettermiddag. Nesten 8 av 10 utlånte kroner er i personmarkedet (PM), som holdt tilsvarende veksttakt. Året ble avsluttet sterkt, med en utlånsvekst på 4,7 prosent totalt og 5,2 prosent i PM i fjerde kvartal. 

– Å opprettholde denne veksttakten tror jeg blir krevende, og er kanskje heller ikke ønskelig, sier Lisbet Nærø, administrerende direktør i Fana Sparebank, til BankShift.

– Jeg tror vi går inn i historiebøkene med veksten vi hadde på personmarkedet i 2025. Vi har vel ikke tidligere i sparebanksektoren sett at en sparebank har vokst organisk med 20,7 prosent på ett år i PM-segmentet. Personlig er jeg helt sikker på at vi klarer å levere en veldig god vekst, langt over markedsveksten, på PM også i 2026. Vi er i god flyt og nye kunder strømmer til Fana Sparebank, sier Nærø.

Bankens digitalkonsept, Himla, har opplevd en ordentlig himmelfart i løpet av året. Porteføljen var ved årsskiftet 6,9 milliarder kroner, opp 45,1 prosent fra tilsvarende periode året før. I sommer lanserte konseptet et eget produkt myntet på de med lav belåningsgrad, og la seg under både Sbanken og Bulder i pris. Det ga uttelling, ifølge rapporten, hvor det står at dette produktet står for en «betydelig del» av veksten.  Årets siste kvartal var riktignok tråere for Himla, med en beskjeden vekst på 1,4 prosent. 

Droppet varslingstid

Banken har vært offensiv hva gjelder rentesetting over tid. Blant annet satt den ned boliglånsrentene uten ventetid da styringsrenten ble kuttet i fjor sommer og høst, mens normen i bransjen var å sette ned renten etter en varslingstid på tre måneder. 

Rentenettoen i fjerde kvartal utgjorde 135,9 millioner kroner, ned fra 154,2 millioner kroner i tilsvarende periode året før. Reduksjonen skyldes i all hovedsak effekten av bankens beslutning om å sette ned utlånsrenten med øyeblikkelig virkning etter Norges Banks nedsettelse av styringsrenten i juni og september, går det frem av rapporten.

– Var det verdt prisen å sette ned renten umiddelbart, sett i ettertid?

– Det kostet oss 17,5 millioner, en verdioverføring til bankens eksisterende kunder. Det var det absolutt verdt, sier Nærø.

Til tross for at marginene har vært noe redusert, har den betydelige utlånsveksten bidratt til å opprettholde rentenettoen på det banken beskriver som «etter forholdene tilfredsstillende nivå». Det vises til at veksten innen nye boliglån med spesielt gunstig rente for lån med lav belåningsgrad, både innenfor den tradisjonelle bankvirksomheten og i Himla, har hatt positiv innvirkning på rentenettoen.

– Vil dere fortsette å justere renten umiddelbart ved eventuelle fremtidige kutt?

– Det er noe vi får diskutere og vurdere hvis og når rentekutt er en realitet. 

Økte kostnader

Driftskostnadene til banken utgjorde 100,5 millioner kroner, hvilket er 2,3 millioner høyere enn på samme tid i 2024. Økning er ifølge rapporten knyttet til personal- og IT-kostnader. Kostnadsprosenten (KI) fra bankvirksomheten er 57,3 prosent i kvartalet og 49 prosent totalt for året.

Nærø viser til at banken har vokst på lavrisiko, eksempelvis innen det nevnte boliglånsproduktet fra Himla myntet på lav belåningsgrad, og mener at kostnadsprosenten derfor ikke er et relevant mål for kostnadseffektivitet.  

– Den tar ikke hensyn til en vesentlig kostnad i banksektoren, nemlig risiko og tapskostnaden. Vi måler kostnadseffektivitet i forhold til balansen og hele den kapitalen vi forvalter. Banken har vokst på eksisterende ressursbase, noe som betyr at vi har hatt en ekstrem produktivitetsforbedring i 2025, understreker hun.

Akseptabel avkastning

Nærø beskriver også egenkapitalavkastningen på 5,7 prosent i kvartalet og 8,4 prosent i året som et «akseptabelt nivå».

– Vi er ikke en egenkapitalbevisbank og har en ren kjernekapitaldekning på 23,2 prosent. Vi har nærmere én milliard for mye kapital i forhold til de regulatoriske kravene. Hadde vi hatt en optimal egenkapitalstruktur, ville egenkapitalavkastningen vært 11,3 prosent. Jeg tenker det er bra for en sparebank som har valgt å være helt uavhengig og alliansefri.