DATADELING
Kredittbanken støtter vraking av samtykkebasert innsyn: «Gjennomtenkt og ansvarlig»
Striden om tilgangen til nordmenns gjeldsdata ruller videre. Regjeringens forslag utfordres av fintech-aktører, mens Kredittbanken forsvarer endringen som nødvendig.
Publisert
Sist oppdatert
TRONDHEIM: Låneformidlere, fintech-selskaper og nå sist, gjeldregistrene selv, har stilt seg kritiske til Barne- og familiedepartementets forslag til endringer i gjeldsinformasjonsloven og gjeldinformasjonsforskriften.
Det som har vekket irritasjon mer enn noe annet, er forskriftsendringen, som i praksis vil forby ordningen med samtykkebasert innsyn. Det vil at nordmenn ikke lenger skal kunne få dele egne data med hvem de vil.
Ifølge departementer er det bare banker og kredittinstitusjoner som i fremtiden skal kunne hente ut gjeldsdata.
– Det kanskje mest absurde er at forslaget vil frata folk råderetten over egne data og hvem de skal kunne dele den – med en forskriftsendring. Det er imot regjeringens egen digitaliseringsstrategi og er faktisk et potensielt brudd på GDPR-regelverket og nettopp retten til kontroll over egne data, har Alf Gunnar Andersen, daglig leder i Horde uttalt til BankShift.
– Jeg antar at departementet er ute etter å skjerpe forbudet i gjeldinformasjonsloven mot bruk av gjeldsopplysninger til salg og markedsføring. Men da må man slå ned på misbruket, man må ikke gå etter samtykke som er en legitim tjeneste, sier Svein Ove Karstensen, daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon.
Men det finnes også noen som står på departementets side. Bankenes Goliat i kredittsammenheng, Kredittbanken, som er resultatet av fusjonen mellom kredittvirksomheten til Eika og Sparebank 1, er et eksempel.
– De foreslåtte presiseringene i markedsføringsforbudet i gjeldsinformasjonsloven fremstår etter vårt syn som gjennomtenkte og ansvarlige grep fra lovgiver, sier administrerende direktør Ronny Smolan til BankShift.
– Når det samtidig vurderes å utvide gjeldsregisteret med nye typer gjeld, er det avgjørende å sikre gjeldsopplysninger ikke misbrukes. Slike data krever beskyttelse og forsvarlig håndtering, legger han til.
Vesentlige forskjeller i krav
Smolan påpeker at banker opererer under bankkonsesjon, som innebærer et omfattende regulatorisk rammeverk med strenge krav til blant annet kapitaldekning, risikostyring, internkontroll og tilsyn fra Finanstilsynet.
– Er det riktig forstått at dere vurderer banker og kredittinstitusjoner som mer ansvarlige mottakere av gjeldsdata enn de andre aktørene som nevnes, og øvrige i kategorien fintechselskaper og låneagenter?
– Det er viktig å presisere at det ikke primært handler om at banker og kredittinstitusjoner er «mer ansvarlige» på et generelt plan, men snarere om de ulike regulatoriske rammene disse aktørene opererer innenfor, sier Smolan.
– Dette rammeverket er spesifikt utformet for å sikre forsvarlig håndtering av både finansielle midler og personopplysninger. Selv om låneformidlingsloven fra 2023 har styrket reguleringen av låneagenter og andre tredjepartsaktører betydelig, er det fortsatt vesentlige forskjeller i kravene som stilles til henholdsvis banker med konsesjon og låneagenter, sier han.
Uenighet om formålet
Horde-sjefen Alf Gunnar Andersen har i BankShifts spalter påpekt at dette i stor grad også gjelder tredjeparter som i dag kan benytte seg av samtykkebasert innsyn, fordi de fra 2023 er underlagt konsesjon fra Finanstilsynet.
Smolan viser på sin side til høringsbrevet, der det går frem at et av hovedformålene med endringene å «effektivisere og forbedre grunnlaget for kredittvurderinger» og «gi banker og utlånsinstitusjoner et mer fullstendig bilde av kundenes gjeldssituasjon».
– Ved å sikre at disse opplysningene kun brukes til sitt tiltenkte formål, styrkes forbrukervernet. Selv om enkelte tredjepartsaktører har uttrykt bekymring for at dette vil begrense innovasjon og konkurranse, er det viktig å huske at gjeldsregisteret primært ble opprettet for å motvirke gjeldsproblemer, ikke for å skape nye forretningsmuligheter. Begrensningene som nå foreslås er derfor i tråd med registerets opprinnelige formål, mener han.
Dette er en forestilling Andersen og og flere andre har motsatt seg. Han mener tvert imot at nye aktører bidrar aktivt til formålet om å motvirke gjeldsproblemer. I et innlegg påpeker Andersen at kreditt gjerne oppstår i kjøpsøyeblikket, mens låneagentene og fintech-selskapene som i løpet av de seneste årene har etablert seg ved hjelp av samtykkebasert innsyn, bidrar til å samle gjeld til lavere pris for forbrukere.
«Å innføre et forbud basert på et hypotetisk scenario – at låneformidlere benytter informasjonen til å markedsføre nye lån - er derfor etter mitt syn grovt,» skriver han blant annet.
Konkurranse
– Vi mener at bekymringer knyttet til redusert konkurranse må ses i sammenheng med de overordnede samfunnsmessige fordelene ved en mer kontrollert tilgang til gjeldsopplysninger, sier Smolan.
Regjeringens forslag kan tvert imot legge til rette for en sunnere og mer bærekraftig konkurranse i finansmarkedet, tror han.
– Ved å sikre at alle banker og kredittinstitusjoner har samme tilgang til gjeldsopplysninger, skapes et mer rettferdig konkurransegrunnlag blant de aktørene som faktisk har ansvar for kredittgivning. Når gjeldsopplysninger ikke kan brukes til markedsføringsformål, vil konkurransen i større grad dreie seg om kvalitet på tjenester og vilkår. Begrensningen kan motvirke at sårbare forbrukere med høy gjeld blir målrettet av aktører som ønsker å tilby ytterligere kreditt, noe som kan forverre gjeldsproblemer. Ved å sikre at kredittvurderinger gjøres av ansvarlige institusjoner med helhetlig oversikt, bidrar man til mer forsvarlig utlånspraksis og redusert risiko for gjeldsproblemer, sier han.
Banker vil fortsatt konkurrere om kundene basert på renter, vilkår og tjenestekvalitet, påpeker han.
– Mener dere at tjenester som sammenligner tilbud og forbedrer forbrukernes betingelser ved å samle kredittgjeld til en lavere renter bidrar til flere gjeldsproblemer?
– Nei. Tvert imot kan slike tjenester være verdifulle for forbrukere og bidra til en sunnere personlig økonomi når de brukes riktig. Det er viktig å skille mellom ulike typer tjenester og hvordan de bruker gjeldsopplysninger, mener Smolan.
Tjenester som hjelper forbrukere med å få bedre oversikt over egen gjeld og refinansiere til bedre betingelser, kan være svært nyttige og helt i tråd med gjeldsregisterets formål om å motvirke gjeldsproblemer, mener han.
Samtidig mener han at tjenester som bruker gjeldsopplysninger primært for å rette markedsføring av nye låneprodukter, potensielt kan bidra til økt gjeldsopptak.
– Det er også verdt å merke seg at forbrukere fortsatt vil kunne dele informasjon om sin egen økonomi direkte med sammenlignings- og refinansieringstjenester hvis de ønsker det, påpeker han.
Smolan mener at slike tjenester fortsatt vil kunne fungere godt innenfor de foreslåtte rammene.
Direkte deling
– Selv om fintech-aktører som Horde og Renteradar har uttrykt bekymring for at forslaget vil begrense deres virksomhet, er det viktig å huske at disse aktørene fortsatt kan tilby tjenester basert på andre typer data og informasjon som kundene selv kan dele direkte, sier han.
Flere aktører har vært inne på dette, dog med en annen tilnærming.
Låneagenten Zen Finans, som benytter samtykkebasert innsyn aktivt, skriver i et høringssvar at mange kunder vil fortsette å dele denne typen informasjon via «utrygge og lite hensiktsmessige kanaler» som e-post eller skjermbilder fra nettbank, dersom de fratas tilgang til gjeldsregisteret.
«Dette svekker både personvernet og kvaliteten på rådgivningen, og innebærer en sikkerhetsrisiko for kundene selv. Den foreslåtte begrensningen vil derfor ikke redusere informasjonsdelingen – den vil kun gjøre den mer sårbar,» skrives det.
God og dårlig datadeling
– I lang tid har bransjen snakket om mer, heller enn mindre, datadeling. Er dette et skritt i feil retning?
– Forslaget representerer, slik Kredittbanken ser det, ikke nødvendigvis et skritt i feil retning, men snarere en mer nyansert og ansvarlig tilnærming til deling av personopplysninger, svarer Smolan.
Han mener det er viktig å skille mellom ulike typer data og formålene med datadeling.
– Forslaget innebærer faktisk en betydelig utvidelse av hvilke data som samles inn i gjeldsregisteret, ved å inkludere pantegjeld som boliglån og billån. Dette representerer mer, ikke mindre, datadeling mellom finansinstitusjoner. Ved å sikre at gjeldsopplysninger håndteres forsvarlig, øker kvaliteten på datadelingen.
Smolan mener at forslaget legger til rette for datadeling som tjener gjeldsregisterets hovedformål – å motvirke gjeldsproblemer og sikre forsvarlig kredittvurdering – samtidig som det begrenser datadeling «som primært tjener kommersielle interesser».
– I en tid med økende bekymring for personvern og datasikkerhet, representerer forslaget etter vår mening en balansert tilnærming som anerkjenner behovet for både datadeling og databeskyttelse. Vi mener det også er verdt å merke seg at forslaget ikke hindrer forbrukere i å dele informasjon om sin egen økonomi direkte med tredjeparter hvis de ønsker det.
Mot gjeld, for forretning
– Er ikke deres interesser primært kommersielle?
– Ja, både banker, kredittinstitusjoner og låneagenter har kommersielle interesser. Forskjellen ligger ikke i hvorvidt aktørene har kommersielle interesser, men i hvordan disse interessene balanseres mot andre hensyn gjennom regulatoriske krav, mener Smolan.
Han sier at nettopp banker og kredittinstitusjoner er underlagt et strengere regulatorisk regime som er spesifikt utformet for å sikre at kommersielle interesser ikke går på bekostning av finansiell stabilitet, forbrukervern og personvern.
– Det er også viktig å påpeke at gjeldsregisteret primært ble opprettet for å motvirke gjeldsproblemer, ikke for å skape nye forretningsmuligheter. Når vi snakker om "datadeling som primært tjener kommersielle interesser", refererer vi til bruk av gjeldsopplysninger til formål som går utover det som var registerets opprinnelige intensjon. Banker og kredittinstitusjoner bruker gjeldsregisteret direkte i kredittvurderingsprosessen, som er i tråd med registerets hovedformål.
Konsekvensen for bankene
Kredittbanken mener at forslaget, dersom det blir vedtatt, vil bidra til en rekke positive effekter, som et mer komplett bilde av kundenes gjeldssituasjon,noe som i tur vil gi bedre kredittvurderinger.
I høringsbrevet står det at forslaget vil «legge til rette for utvikling av mer presise scoremodeller», noe som kan forbedre bankenes evne til å vurdere kredittrisiko og tilby mer skreddersydde produkter.
– Forslaget sikrer at alle banker har samme tilgang til viktig informasjon for kredittvurdering, noe som kan bidra til mer rettferdige konkurransevilkår i markedet.
Låneagentene trenger bankene
– Dere peker på at endringsforslaget vil gi et bedre grunnlag for kredittvurderinger og redusere risikoen for feilbeslutninger. Samtidig peker dere på at andre aktører fortsatt kan få gjeldsdata direkte fra brukere. Hvis man følger den logikken, øker ikke også risikoen for feilbeslutninger hos låneagenter?
– Det er viktig å huske at låneagenter tar ikke kredittbeslutninger selv – de formidler lånesøknader til banker og kredittinstitusjoner, som alltid har det endelige ansvaret for kredittvurderingen, sier Smolan.
Han påpeker at bankene som mottar søknadene via låneagenter, vil fortsatt ha direkte tilgang til gjeldsregisteret og kan dermed verifisere informasjonen før de tar en kredittbeslutning.
– Dette gir en viktig kontrollfunksjon og selv om en låneagent skulle motta ufullstendig informasjon fra en kunde, vil banken som til slutt behandler lånesøknaden kunne kontrollere denne informasjonen mot gjeldsregisteret. Det er også verdt å merke seg at banker og kredittinstitusjoner har et lovpålagt ansvar for forsvarlig kredittgivning, uavhengig av om lånesøknaden kommer direkte fra kunden eller via en låneagent. Dette ansvaret kan ikke delegeres til låneagenter, slår han fast.
