RESULTAT
Leverer negativ utlånsvekst i bedriftsmarkedet: – De holder litt igjen på investeringer
Sparebank 1 Sør-Norge trenger trenger mer tid før banken når målet for egenkapitalavkastning – nå henter banken ut 100 millioner kroner til i fusjonssynergier etter omorganisering.
Publisert
Sist oppdatert
I sitt første år som fusjonert bank levere Sparebank 1 Sør-Norge en negativ utlånsvekst i bedriftsmarkedet. Det fremkommer av bankens rapport for fjerde kvartal (flere nøkkeltall i bunnen av artikkelen). Mens banken hadde en 12 måneders vekst på 3,3 prosent, var utlånsveksten negativ for både bedriftsmarked og landbruk og for storkundesegmentet, med henholdsvis -4,3 prosent og -0,6 prosent.
Konsernsjef Inge Reinertsen forklarer til BankShift at det to hovedforhold som står bak:
– Der er litt dempet investeringslyst på grunn av geopolitiske forhold. Og det handler litt om rammevilkår. Samtidig er det god tilgang på kapital, som vi ser at noen av de større kundene har valgt å bruke obligasjonsmarkedet istedenfor bank finansiering. Og så er det jo da hyggelig å være stor eier i et godt meglerhus, sier Reinertsen.
Han forklarer at bankens konjunkturbarometer, viser at det er flere som tror de skal investere mindre enn mer.
– For bedriftene tror de skal få flere ansatte, de skal øke omsetningen, de skal bedre lønnsomheten, men de holder litt igjen på investeringer. Det vi vet erfaringsmessig er at det er litt mer rykk og napp. Vi har hatt mange perioder bak oss med negativ utlånsvekst på tolv måneder, men det kommer helt sikkert tilbake, kommenterer Reinertsen.
Den lave investeringsviljen ga også resultater i et innskuddshopp for banken på 13,3 prosent. Reinertsen forklarer at banken ikke hadde budsjettert med en tosifret innskuddsvekst.
– Det viser nok for så vidt litt av investeringsviljen til bedriftene. Og så ser vi jo at nivået for igangsatte boliger er jo ganske lavt. Så det virker jo som at mange heller sparer og betaler ned på lån enn å sette i gang med nye ting. Det avspeiler seg i en veldig god innskuddsdekning for oss. Og det er jo egentlig et symptom på at det går bra i norsk økonomi. Men at det likevel er mange som er litt avventende, resonnerer Reinertsen.
Bedre kvartal over kvartal
Fjerde kvartal 2025 er det første kvartalet der banken kan sammenlignes med den fusjonerte banken, og de leverer sterkere på så godt som alle poster. På tross av en svak utlånsvekst har banken lykkes med å skru opp renteinntektene i et presset marked.
– På personmarkedet er det jo markedspris på det man kan kalle en homogen risiko. På bedriftsmarkedet så jobber vi veldig mye med å bruke våre interne modeller som skiller mellom høy og lav risiko, og vi må klare å prise det rett, kommenterer Reinertsen.
Provisjonsinntektene var på 818 millioner kroner i fjerde kvartal, opp 29 millioner kroner sammenlignet med samme kvartal i 2024. Reinertsen forklarer at banken jobber målrettet for at kundene skal ha flest mulig produkter hos dem, fordi det øker kundelojaliteten og lønnsomheten. Bankens driftskostnader var på 1330 millioner kroner i kvartalet, ned 46 millioner fra samme kvartal i 2024.
– Vi har nesten null økning på personalkostnader, som viser at de 60 årsverkene vi klarte å redusere i fjor har bidratt til at vi klarer å holde kostnadene nede samtidig som vi vokser, forklarer Reinertsen.
Personalkostnadene for kvartalet var på 826 millioner kroner, opp 18 millioner kroner fra samme kvartal året før. Reduksjonen i driftskostnadene ligger i andre driftskostnader. Sparebank 1 Sør-Norge har annonsert at ytterligere 90 årsverk skal kuttes.
Målet for kostnadssynergier, i forbindelse med fusjonen og etableringen av Sparebank 1 Sør-Norge, blir oppjustert til 550 millioner kroner årlig, fra 450 millioner kroner. Det henger sammen med endringer i konsernledelsen og organisasjonen som banken meldt nylig.
Deler ut 70 prosent av resultatet
Banken nådde ikke målet sitt på 14 prosent egenkapitalavkastning, hverken for året eller i kvartalet. Reinertsen vil ikke binde seg til når målet skal nås, men forklarer at banken har kommunisert at de trenger 2025 og 26 til å hente ut brorparten av fusjonssynergiene.
– Er målet deres for ambisiøst?
– Fjorten prosent er ambisiøst fordi vi har rundt tre og en halv milliard i goodwill etter fusjonen, det tar rundt én prosents egenkapitalavkastning. Men vi mener at det er innenfor rekkevidde, svarer Reinertsen.
Det er foreslått et kontantutbytte for året til 12,0 kroner per aksje, opp fra 8,5 kroner for 2024. Det er litt over 70 prosent av resultatet. Banken er også i gang med et tilbakekjøpsprogram. Samtidig er ren kjernekapital på 17,57 prosent.
– Hvordan påvirker det vekstmulighetene deres?
– Man skal hverken sitte på for mye kapital eller for lite. Bankens rene kjernekapital ligger 80 basispunkter over myndighetskravet, og det mener vi er en god buffer som gir oss gode muligheter for vekst, svarer Reinertsen.
