Effektivisering gir kostandseffekt: – Imponert og stolt over organisasjonen

Sparebank 1 Nord-Norges resultat for første kvartal 2025 viser 1 008 millioner kroner før skatt. Dette er 92 millioner kroner høyere enn i samme kvartal i 2024.

– Vi er fornøyde med tallene i første kvartal. Vi jobber med mye forskjellig, og det vi leverer hver eneste dag, er det som til slutt gir resultater. Hva vi gjør og hvordan vi gjør det, er avgjørende, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer til BankShift.

Få oversikt over alle tallene lenger ned i saken

Kutt på 100 millioner kroner

Fra fotballbanen til finanstoppen

I pressemeldingen siterte Kræmer treneren til bankens samarbeidspartner Bodø/Glimt, og sa hun var mest opptatt av prestasjonene som ligger bak resultatet. 

Kræmer, som selv er tidligere forballspiller, forteller til BankShift at hun følte seg inspirert etter en prat med Kjetil Knutsen i Bodø/Glimt, og kjenner at idrettens fokus på prestasjoner er overførbart til bankvirksomheten.

Ikke minst merker hun lagånden når det kommer til bankens forenklingsprosjekt, hvis mål er å kun reansette 4 av 5 og, gjennom naturlig avgang og effektivisering, redusere kostnadene med mellom 40 og 50 millioner kroner årlig innen 2027.

Kostnadsprosenten bedret seg fra 33,2 prosent til 31,6 prosent i dette kvartalet, og målt mot fjerde kvartal i 2024, har SNN redusert kostnadene med over 100 millioner kroner.

God stemning

– Vi har jobbet målrettet med forenklingsprosjektet, og jeg er imponert og stolt over adferden og holdningene i organisasjonen. Vi forventer store effekter etter hvert, men ser allerede resultater – særlig i økt bevissthet rundt det daglige arbeidet, forteller Kræmer.

Hun sier de fokuserer på å forenkle arbeidsoppgaver og vurdere om noe kan kuttes ut.

– Prosjektet i seg selv har ikke gitt de store effektene på kostnadssiden ennå, men vi ser at det begynner å virke flere steder i organisasjonen. Vi har identifisert mange tiltak vi skal i gang med, og et av våre datterselskaper har allerede forenklet prosesser og redusert tidsbruk betydelig, forteller Kræmer.

– Flere i næringen, blant annet Finansforbundet, roper varsku og peker på at effektiviseringspress kan øke misnøyen i en organisasjon. Hvordan er stemningen hos dere?

– Det har vært godt mottatt at vi gjør denne omstillingen gjennom naturlig avgang. Det er selvsagt områder hvor vi må jobbe mer og bedre, for eksempel med prosesser og forenkling, men stort sett opplever vi en god stemning i organisasjonen, forteller Kræmer.

Tap og rentemargin

Tap på utlån økte til 57 millioner kroner fra 36 millioner kroner i fjor, og Kræmer forteller at dette skyldes det makroøkonomiske bildet.

– Vi har gjort en endring i scenariovektingen dette kvartalet, som følge av den urolige makrosituasjonen. Det som skjedde i USA var spesielt, og det er dette som i hovedsak ligger til grunn for økningen i tap på utlån. Med andre ord er det scenarioendringene som har slått mest ut dette kvartalet, forteller hun. 

Et annet tall som lyser rødt, er rentemarginen. Press på marginene har vært et gjennomgangstema dette kvartalet, og SNN er intet unntak.

– Det er klart at det er hard konkurranse med press på marginene, og det er noe vi må ta hensyn til fremover – både med tanke på konkurrentene og den utviklingen vi ser. Dette gjelder ikke bare oss, men alle banker i markedet, bekrefter Kræmer.

Kraftig fall i bedriftsmarkedet

Brutto utlånsvolum var 154,5 milliarder kroner, opp fra 146,8 milliarder kroner. 

Men den samlede utlånsveksten siste 12 måneder var 5 prosent, ned fra 7,1 prosent – en nedgang på over to prosentpoeng. Isolert for kvartalet gikk utlånsveksten fra 3,8 til 3,5 prosent, og det er i bedriftsmarkedet det mest dramatiske fallet har vært: fra 6,3 til 1 prosent vekst.

– Vi ser den største nedgangen i utlånsveksten på bedriftsmarkedet, hvor vi merker en avventende investeringsvilje fra næringslivet, forteller Kræmer.

– Samtidig vet vi også at det ligger noe i løypa fremover og er positive for fremtiden. Og vi ser en fin utvikling i personmarkedet, med god vekst, forteller Kræmer. I personmarkedet har veksten økt fra 2 til 5,3 prosent i kvartalet.