BÆREKRAFT
Ønsker at myndighetene strammer til: – I verste fall kan vi pålegge kundene våre unødvendige investeringer
I flere år har banker forberedt seg til å rapportere bærekraft etter CSRD-standarden. Leder for bærekraft hos Sparebank 1 Nord-Norge mener at myndighetene burde jobbet raskere.
Publisert
Til neste år skal alle store selskaper i Norge rapportere bærekraft etter CSRD-standarden. Leder for bærekraft hos Sparebank 1 Nord-Norge (SNN), Ragnhild Dalheim Eriksen, er glad for at banken har levert bærekraftsrapportering i et par år allerede.
– Det er et detaljert regelverk som tar tid å forstå og deretter få godkjenning fra revisor, det har vi brukt mye tid på i år. Det har derfor vært litt armer og bein for å få opp gode nok prosesser i tide, sier Dalheim Eriksen.
Rapporteringen vil fortsatt bestå av en blanding av estimater og mer direkte data. De fleste finansierte utslipp vil fortsatt være modellbasert og det er utfordringer knyttet til rapportering av blant annet naturvern, sosiale forhold og etterlevelse av annet regelverk.
Det har vært mye å sette seg inn i, vedgår Dalheim Eriksen.
– Ett eksempel er de omfattende kravene som CSRD setter til HR-rapportering. Vi må først sette oss inn i regelverket og forstå det, deretter må vi koordinere med HR slik at de inkluderer de nye rapporteringskravene. Deretter må vi finne systemer som gjør oss i stand til å gjennomføre rapporteringen. Det har vært en tidskrevende prosess, medgir Dalheim Eriksen.
Ønsker innstramming
I 2019 kom EU med European Green Deal. Dalheim Eriksen poengterer at det ble pekt på at finansbransjen hadde en helt sentral rolle i omstillingen. Nå ønsker hun at norske myndigheter kommer klarere på banen.
– Jeg opplever at bankene har tatt den grønne omstillingen på alvor og er klar for å ta dette ansvaret. Da er det synd at myndighetene beveger seg så tregt som de gjør. For eksempel har vi et behov for klarere definisjoner av energimerkinger som vi fortsatt venter på, sier Dalheim Eriksen.
Hun påpeker at bankene blant annet har god oversikt over hvilke klimarisikoer de store bedriftskundene har. For eksempel hvordan kundene blir påvirket av surere hav. Den typen data blir innhentet i lånesøknaden, men bankene har derimot ikke like god data for kundenes utslipp.
– Vi kan ikke sette strengere krav til kundene våre enn det myndighetene gjør. I verste fall kan vi pålegge kundene våre unødvendige investeringer, og da taper vi penger. Så vi har behov for at myndighetene kommer sterkere på banen, fastslår Dalheim Eriksen.
IRO
Når alle banker begynner å rapportere etter CSRD-standarden til neste år, så kommer det et annet begrep inn i rapportene IRO (Impact Risk and Opportunities). SNN rapporterer på IRO for første gang til neste år.
– Det handler om hvilken påvirkning vi har identifisert at vi har som selskap både på godt og vondt, sier Dalheim Eriksen.
Hun mener at det kan bli spennende å sammenligne bankenes IRO-er til neste år og se hvor bankene finner muligheter og hvor de mener de kan ha en negativ påvirkning på samfunnet.
Reiser ikke til Oslo
Dalheim Eriksen poengterer at alle de store bedriftene som nå må rapportere, kommer til å kreve at hele verdikjeden deres også rapporterer.
– Uansett hvor liten en bedrift er, så bør de starte å bærekraftsrapportere. Det er ingen grunn til å vente, kravene blir ikke lettere med årene. Og gjennom rapportering blir man bevisst på hvor man faktisk har utslipp, for eksempel innen reising, det var en oppvekker for oss, sier Dalheim Eriksen.
Hun identifiserer seg som idealist og en av måtene det skinner gjennom på er at hun reiser så lite som mulig.
– Jeg sitter i flere forum med andre bærekraftsfolk, og som oftest er møtene lagt til Oslo som for meg er en to timers flytur unna. Det utfordrer meg fordi jeg ønsker å reise så lite som mulig med fly. Da må man finne måter å delta digitalt på som ikke forringer kvaliteten på møtene. Det tar jeg litt prestisje i. Når jeg ikke møter fysisk så vil jeg at de andre møtedeltagerne skal oppleve meg like delaktig selv om jeg deltar på skjerm, sier Dalheim Eriksen.
