Han styrer startup-lommeboken til Nordea  og har noen klare krav til vekstselskaper som vil låne penger

Nordeas satsing på oppstartsselskaper startet i Finland, men det tok ikke lang tid før banken skjønte at her fantes det et marked også i de andre nordiske landene. så gründersatsingen i Norge.  

– Bankene har historisk vært borte fra dette segmentet og først vist interesse når selskapet tjener penger. Vi så at det var muligheter her. Det var tre grunner til at vi gikk inn i markedet; dette er fremtidenes kunder, vi trenger å lære om den nye verdenen, og samfunnsengasjement. Vi ønsker å bidra til det nordiske økosystemet, sier leder for startups og vekst i Nordea, Håvard Lindtvedt, til BankShift.

Nordiske forskjeller

Lindtvedt forteller at det er store forskjeller når det kommer til startups og markedene i de nordiske landene. Mens Sverige har hatt stor suksess innenfor B2C, har Norge hatt mer fokus på B2B.

– De fire markedene er ganske forskjellige. Norge er et mer B2B-marked. Det vi i Norge kanskje er mest unike på, er at vi besitter høy ingeniørkompetanse på bakgrunn av olje- og offshorevirksomheten. Om Norge klarer å konvertere og benytte seg av den kompetansen inn i ny utvikling og nye bransjer, har vi en kjempefordel, sier Lindtvedt.

Til tross for forskjellene mellom landene har Nordea siktet seg inn på samme typ av selskaper overalt. Det er i scaleup-fasen banken har mest å bidra med. Det skiller Nordea litt fra andre banker, som opererer mer i tidligfase, mener Lindtvedt.

– Vi så at det ikke var noen etablerte banker som hadde løsninger for den vanskelige scaleup-fasen. Vi tar inn færre selskaper enn bankene som er med i tidligfase, men når selskapene skal ut internasjonalt og trenger en bank med internasjonale betalings- og finansieringsløsninger kommer de til oss, sier Lindtevdt.

To selskaper der Nordea har vært med på reisen fra tidligfase til etablert selskap, er smartklokkeprodusenten Xplora Technologies som har tatt seg hele veien til børs og proptech-selskapet Marketer Real Estate Technologies, som har hatt planer om det.

Økt trykk hos Nordea

Med rentehevinger, høy inflasjon og et usikkert makrobilde opplever mange selskap et krevende kapitalmarked. Det betyr at flere selskap tar kontakt med Nordea for å få kapital til vekstambisjonene sine.

– Det er mer trykk nå. Egenkapitalmarkedet har tørket helt ut, og vi opplever at de som har en stor profesjonell eier, eller et venture capital-fond (VC) om bord, sikrer sin runway lettere enn de rene gründereiede selskapene. Antallet låneforespørsler har økt kraftig og de med lån ber gjerne om lettelser i form av avdragsfrihet for å øke runway, sier Lindtvedt.

Nordea følger også nøye med at selskapene har en balanse mellom egenkapital og gjeld, som er bærekraftig også i en stressituasjon. Ifølge Lindtvedt er det litt for mange som tenker at gjeld er et substitutt til egenkapital.

– Det er en farlig vei å gå, på mange måter. Vi låner ut mye penger, men det er fordi selskapene har en god vekst og en sterk eier om bord. Å slukke et kortsiktig likviditetsproblem med et lån blir bare å utsette problemet, sier han.

Nordeas kriterier til scaleups

Lindtvedt forteller videre at Nordea har en egen kreditt-guideline med kriterier for selskapene som banken kan låne ut til: 

• Det må være vekst-case som har bevist at det er et marked og at teknologien fungerer. Selskapet bør gjerne ha et par år med historikk. 

• Det bør finnes investor med stor nok lommebok til å kunne fylle på med kapital om det blir nødvendig.

• At det finnes et «slow-growth»-scenario på plass. Hva skjer med lån og betalingsevne når det går tregere og selskapet ikke når målene? Hva er plan B?

Nordea har siden starten finansiert omtrent 1500 selskaper og statistikken viser at 70 til 80 prosent av selskapene ikke leverer på basecase etter to år, og kommer i en likviditetsskvis.

– Vi ser ofte at man undervurderer kapitalbehovet, og at det tar lengre tid å nå målene enn man hadde trodd. Derfor er det viktig for oss at det er en investor om bord, sier Lindtevdt.

Han forteller at han er i kontinuerlig kontakt med VC-investorer for å høre hvordan de vurderer markedet. Han håper og tror at markedet snart er tilbake på et punkt der risikokapitalen kommer på banen igjen og ting normaliserer seg.

Svenskene har løsningen

Lindtvedt skulle også ønske at norske myndigheter la bedre til rette for gründervirksomhet. Det er bare å se til nabolandet, mener Nordea-lederen.

– Vi har ganske mye å lære av Sverige. For eksempel, garantiordninger som gjør det mulig for banker å låne ut penger til insentivordninger for gründere. I Sverige har de garantiordninger på banklån som tar større beløp og har stor fleksibilitet, slik at Nordea i Sverige kan tilby bedre løsninger, spesielt for scaleups, sier han.

– Insentivordninger til gründere, som aksje- og opsjonsordninger. Ordninger som gjør at folk faktisk tør å bli gründere, for det er en fallende trend i Norge. Skal folk ta større risiko, lavere lønn og usikkerhet, så trenger vi bedre ordninger, sier Lindtvedt.

Partnerskap

I månedsskiftet november/desember er det klart for gründer-eventet Slush. Der er Nordea en av partnerne og Lindtvedt ser frem til å vise frem et par norske caser til håpefulle investorer.

– Vi prøver å fylle vår tilstedeværelse med innhold. Blant annet har vi investor-matching på standen vår der vi har invitert ti av de største VC-fondene i verden for å møte nordiske vekstselskaper. Fra Norge har vi med oss to selskaper som er klare for en serie B-runde, sier han.

For Nordea er det ikke like viktig med sponsorat, som mange andre banker gjør, men heller det å være relevant i økosystemet ved å gi direkte verdi og løse selskapenes utfordringer.

– Bankene i Norge har litt annerledes strategi og har tatt ulike posisjoner i økosystemet. Vi trenger alle aktører på flere arenaer, så jeg ser det som at vi supplerer hverandre godt, sier Lindtvedt, som peker på at dette er et dugnadsprosjekt der alle kan bidra.