EGENKAPITALBEVISET
Finanstilsynet foreslår lovendringer som påvirker egenkapitalbevis-utvalget: – Kan ikke se behovet for å foreta de foreslåtte endringene
Samtidig som utredelsen av kapitalstrukturen til sparebankene pågår, foreslår Finanstilsynet nå lovendringer som direkte påvirker arbeidsoppgavene til utvalget.
Publisert
Sist oppdatert
I sommer satte Finansdepartementet ned et utvalg som skal vurdere norske sparebankers kapitalstruktur, etter at Det europeiske banktilsynet (EBA) blant annet vurderte det norske egenkapitalbeviset som lite tydelig.
Det har fått sparebankene, med Sparebankforeningen og Finans Norge i spissen, til å reagere. En eventuell endring i kapitalstrukturen, der egenkapitalbeviset ikke lenger er brukbart i kapitalstrukturen, vil kunne bety at enkelte sparebanker ikke vil kunne betale utbytte til sine eiere over en lengre periode, da utjevningsfondet må kapitaliseres opp for å tåle eventuelle tap.
Foreslår lovendringer
Mens denne utredningen foregår, foreslår Finanstilsynet endringer i finansforetaksloven, på bakgrunn av brevet til EBA. Tilsynet foreslår å begrense utdelinger fra utjevningsfondet, og viser til kapitalkravsforordningen som stiller krav til at rene kjernekapitalinstrumenter skal ha tilstrekkelig tapsabsorberende evne.
«I sparebanker hvor utjevningsfondet er lite sammenlignet med grunnfondet, kan det derfor være behov for å bygge opp utjevningsfondet», skriver Finanstilsynet.
Finanstilsynet foreslår følgende tre punkter:
En utvidelse av meldeplikten til Finanstilsynet. Dersom styret beslutter å dele ut utbytte som innebærer at samlede utbytte i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet. Tilsynet foreslår også at meldeplikten skal gjelde dersom mer enn halvparten av overskuddet tilordnet eierandelskapitalen foreslås utbetalt som utbytte til eierne av egenkapitalbevis.
At det fastsettes en hjemmel i finansforetaksloven for Finanstilsynet til å gi pålegg om at foretaket tilfører hele eller deler av årets overskudd tilordnet eierandelskapitalen til utjevningsfondet.
At det i finansforetaksloven § 10-18 tredje ledd tilføyes at utdelinger fra utjevningsfondet bare kan foretas når det er forsvarlig ut fra hensynet til at eier- andelskapitalen skal kunne dekke sin forholds- messige andel av et underskudd. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan ikke foretas uten samtykke fra Finanstilsynet.
Brev til Stortinget
Norges Bank stiller seg bak forslagene fra Finanstilsynet. Noe Finans Norge og Sparebankforeningen ikke gjør. De peker på viktigheten av å la utvalget bli ferdig med sin utredning, før man vedtar nye lovendringer som direkte påvirker utvalgets oppgave.
– For å unngå utilsiktede konsekvenser, bør endringer som angår kapitalstrukturen i sparebankene sees i sammenheng. Departementet har nylig satt ned et utvalg som skal gjøre nettopp det. Forslaget griper dermed inn i utvalgets mandat på en uheldig måte, og vi kan ikke se at behovet for å foreta de foreslåtte endringene, all den tid utvalget nå arbeider med å belyse alle de relevante spørsmålene, er verken dokumentert eller sannsynliggjort, sier administrerende direktør i Sparebankforeningen, Therese Riiser, og direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge, Erik Johansen, i et nytt brev til Stortinget.
De to foreslår at Stortinget gjør følgende:
Ikke vedtar forslagene til Finanstilsynet.
Ber om Finansdepartementets selvstendige vurdering av Finans Norges innspill og hvorvidt EU-reglene er riktig forstått i vurderingene fra EBA.
Ber både Finansdepartementet og Finanstilsynet om å legge frem dialogen mellom EBA og norske mynidgheter i denne saken i sin helhet.
Ber om at Finansdepartementet ytterligere følger opp EBA.
Avslag på innsyn
Finans Norge og Sparebankforeningen har over tid bedt om innsyn i kommunikasjonen mellom EBA og Finanstilsynet, men fikk torsdag avlsag på innsynet.
– Denne saken kan få store virkninger for bankstrukturen i Norge, og dermed er det av så stor offentlig interesse at tilsynet bør utvise merinnsyn. Per i dag foreligger det offentlig bare ufullstendige vurderinger fra EBA, samtidig som det fulle grunnlaget for EBAs konklusjoner har stor relevans både for et sentralt lovforslag som nå ligger i Stortinget og for det pågående utredningsarbeidet i Sparebankutvalget, sier Johansen på Finans Norges egne sider.
