FOLKEFINANSIERING

Spleiser til Ukraina gikk ned med 90 prosent i fjor – dette ga nordmenn penger til i stedet

Nordmenn «spleiset» for 275 millioner kroner i fjor. Det meste går til humanitært arbeid, men kategorien som vokser mest er penger innsamlet til etterlatte og begravelser.

Bjørn Kjetil Hellestræ med Spleis-innsamlinger.
Bjørn Kjetil Hellestræ med Spleis-innsamlinger.
Publisert Sist oppdatert

 – Det er blitt en måte for venner og bekjente å slå ring om dem som har vært med om en forferdelig tragedie, sier daglig leder i Spleis, Bjørn Kjetil Hellestræ.

Han forteller at nordmenn i fjor samlet inn hele 30 millioner kroner til dette formålet. Det var en økning med 59 prosent sammenlignet med året før.

Et aktuelt eksempel på hvordan venner går sammen og samler inn penger, var da Tina Milena Solberg ble funnet drept i Øygarden, utenfor Bergen, i begynnelsen av året.

Hittil har over 3300 givere bidratt med over 850.000 kroner for å sikre skolegangen til de to etterlatte barna.

– Det er mange sånne akutte uforutsette hendelser som griper tragisk inn i familielivet, sier Hellestræ.

Bidrar økonomisk til begravelser 

Men det har også skjedd en endring hva folk gjør ved begravelser etter et naturlig dødsfall.

– Folk sender ikke bare blomster lenge. For enkelte er det en tung byrde å ta farvel av nære og kjære, også økonomisk. Da går lokalsamfunnet eller venner sammen og bidrar til å utgiftene i forbindelse med begravelsen.

Det finnes ytterligere et innsamlingsformål som er i rask vekst – personlig økonomi.

I 2023 ble det samlet inn 19 millioner kroner. Det var en økning på 48 prosent sammenlignet med 2022.

At det henger sammen med at en god del nordmann har fått skikkelig utfordringer med privatøkonomien, etter de siste to årenes hyppige rentehevinger, stigende matpriser og generell dyrtid, er Hellestræ ikke i tvil om.

– Å fortelle andre at du sliter økonomisk, sitter gjerne langt inne for mange mennesker. Er denne økningen i «spleiser» et tegn på at det er blitt mindre tabu å snakke åpent om privatøkonomien?

– Noen mennesker synes sikker det er helt feil å «tigge» om penger på den måten. Jeg tenker at det egentlig er bra at folk tør å vise at virkeligheten ikke er like positiv som det ofte blir presentert på sosiale medier, sier Hellestræ.

–Hva er vanligst, at folk som ber om penger til seg selv, eller at noen ber om penger på vegne av andre?

– Det er begge deler.

Nedgang med syv prosent

Selv om dette er de to raskest voksende innsamlingsformålene, står de likevel for bare knapt en femtedel av de totale donasjonene på 263,5 millioner kroner i 2023. I tillegg fikk Spleis inn 11,1 millioner kroner i belønninger – det vil si at den som bidrar med penger også får noe tilbake.

Totalt samlet Spleis inn 274,6 millioner kroner i fjor. Det var en nedgang med syv prosent sammenlignet med 2022, da det ble samlet inn 296,3 millioner.

Mye mindre til Ukraina

Forklaringen på forskjellen finner vi i giverviljen til Ukraina.

– I 2022 var det et enormt engasjement og vilje til å hjelpe folk i Ukraina. Da ble det samlet inn 63,5 millioner til Ukraina. I fjor endte vi på 6 millioner til Ukraina, sier Hellestræ, og legger til:

– Justerer vi tallene for den forskjellen, hadde vi egentlig en underliggende økning på 35 millioner kroner.

Ukraina-pengene, uansett beløp, hører til det desidert største innsamlingsformålet – humanitært arbeid.

– Så dere er TV-aksjonen året rundt?

– Ja, det kan du si. TV-aksjonen er jo en av de tingene vi er med og samler inn penger til, men vi bidrar også til mange andre humanitære innsamlinger.

Ett fjerde stort område for Spleis er innsamlinger til idrettsrelaterte formål. Der kom det inn 18,2 millioner kroner i 2023.

– Det er mange idrettsklubber og lag som bruker Spleis for å få penger til reiser, utstyr og klubbkasser, sier Spleis-sjefen.