KAPITALDEKNING
Legger om plan på grunn av nye kapitalkrav: – Vi hadde sett for oss en større gevinst
Sparebank 1 Sogn og Fjordane planla å legge ned eget boligkredittselskap – men nye kapitalkrav gjør IRB-banker og standardbanker mye likere hverandre. Derfor opprettholder banken boligkredittselskapet i overskuelig fremtid.
Publisert
Sparebank 1 Sogn og Fjordane gikk inn i Sparebank 1-alliansen i slutten av 2024. Da var planen å flytte lånene fra Bustadkreditt Sogn og Fjordane til Sparebank 1 Boligkreditt etter hvert som utstedte OMF-lån kom til forfall. Men etter at CRR3-regelverket ble innført, har banken endret planene.
– Vi hadde sett for oss en større gevinst på boligkreditt da vi ble med i alliansen. Men kapitalkravene er annerledes nå og gevinsten ikke så stor som vi så for oss. Derfor har vi endret litt på planene våre og vi kommer ikke til å overføre så mye lån til Sparebank 1 Boligkreditt som planlagt. Bustadkreditt vil bli opprettholdt mer på det nivået det er på i dag, og så kommer vi til å bruke Sparebank 1 Boligkreditt til veksten fremover, forklarer finansdirektør i banken, Frode Vasseth, til BankShift.
Nylig ble det kjent at Sparebank 1 Sogn og Fjordane skal nedbemanne 20 stillinger. Banken er en standardmetodebank som fikk betydelige kapitallettelser da CRR3-regelverket ble innført i vår, det inkluderer Bustadkreditt. Samtidig fikk Sparebank 1 Boligkreditt innstramminger som følge av IRB-statusen. Innstrammingen er ikke en del av CRR3, men skjedd i sammenheng med innføringen. Dermed er boligkredittselskapene mye likere hverandre enn de var før regelverket ble innført.
– Vi har en del obligasjoner som utløper i løpet av 2030-tallet. Så vi kommer til å beholde dem og opprettholde lånene vi har i Bustadkreditt. Det som også er litt uvanlig med CRR3-regelverket er at det ble implementert så raskt etter at det ble vedtatt, vanligvis ville det gått noen år før det ble gjort gjeldende, kommenterer Vasseth.
Ikke så stor forskjell
Den konkrete endringen i kapitalkravene som skjedde ved innføringen av CRR3-regelverket, var at kapitalgulvet til IRB-bankene ble hevet fra 20 prosent til 25 prosent. Samtidig fikk standardbankene kapitalgulv på 20 prosent på boliglån med belåningsgrad på under 55 prosent og 75 prosent på over 55 prosent. Finanstilsynet har regnet ut at snittrisikovekten for en standardbank er på 27 prosent etter endringen.
– Kan dere ha boliglån på under 55 prosent belåningsgrad hos dere, og flytte resten til Sparebank 1 Boligkreditt?
– Sånn i utgangspunktet så kan man tenke at det går an å spekulere i at boliglån med under 55 prosent vil få en lavere risikovekt i Bustadkreditt. Men risikovekt regnes ut på porteføljenivå og hvis vi beholdt lånene som har belåningsgrad under 55 prosent, så hadde snittet på resten steget tilsvarende og effekten hadde blitt liten, svarer Vasseth.
– Hvis det er relativt likt, hvorfor ikke bare gjennomføre flyttingen av lånene?
– På grunn av de lange obligasjonene vi har. I tillegg så er det en fordel med å ha et OMF-foretak som vi selv har kontroll på, ulempen er økt kompleksitet som vi må sette av ressurser til å håndtere, forklarer Vasseth.
Han poengterer at det også har en verdi for banken å ha kompetansen som følger mer komplekse arbeidsoppgaver og at slik kompetanse er vanskeligere å bygge opp enn å beholde. Sparebank 1 Sogn og Fjordane vedtok for eksempel nylig at de skal fortsette som nivå 1 bank hos Norges Bank, på tross av at det krever mer av banken.
OMF-foretak er et foretak som kan utstede de gunstige OMF-obligasjonene for å finansiere utlånene. OMF-er er ansett som spesielt stabile og likvide på grunn av sikkerheten i utlånsporteføljen til et boligkredittselskap. Banker har ikke anledning til å utstede OMF-obligasjoner.
– Hvorfor overføre noe til Sparebank 1 Boligkreditt i det heletat om alt er likt?
– Spabol har fordeler vi ikke har. De har lettere for å hente inn kapital raskt og de får tilgang på billigere funding enn det vi gjør på grunn av størrelsen. Samtidig er det administrasjonskostnader som er høyere hos dem enn hos oss, det gjør at det er ganske nøytralt for oss hvor vi har lånene, påpeker Vasseth.
Ikke forsuret avtale
De endrede kapitalkravene er ikke det eneste som har endret seg siden banken ble med i alliansen. Sparebank 1 hadde en gullkantet avtale med Tietoevry, som gjorde at bankene betalte betydelig mindre enn det konkurrentene gjorde. Men i sommer tapte alliansen en rettssak mot kjernebankleverandøren og endte opp med en høyere regning.
– Er avtalen dere gjorde med alliansen litt surere nå enn den var da dere inngikk den?
– Sparebank 1 kan ikke lastes for rettssaken eller for de nye kapitalkravene. Avtalen er mindre gunstig som følge av disse endringene, men jeg vill ikke kategorisere den som surere, svarer Vasseth.
– Kostnadene til Sparebank 1 Utvikling kommer på toppen av den høyere regningen fra Tietoevry. Har IT-kostnadene deres gått opp eller ned etter at dere ble med i alliansen?
– Det spørs litt på hvordan du ser på det og hva man inkluderer i IT-kostnader. Sparebank 1 leverer mye mer enn det vi hadde og det har vært en ganske kraftig inflasjon. Totalt vil jeg si at IT-kostnadene er noe høyere nå enn de var før vi gikk inn i alliansen, men vi vet heller ikke hva de ville vært om vi hadde fortsatt utenfor alliansen, svarer Vasseth.
