REGULERING
Delte meninger om samtykkebasert innsyn: Her er oversikten
Myndighetenes forslag om å forby såkalt samtykkebasert tilgang til gjeldsopplysninger skaper steile fronter i sektoren.
Publisert
Sist oppdatert
Denne uken gikk høringsfristen ut for Barne- og familiedepartementets forslag til endringer i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsinformasjonsforskriften.
Det er bred enighet om at det er en god idé å utvide de ulike gjeldsregistrene med pantegjeld som boliglån og billån.
Et ekstraforslag om å forby såkalt samtykkebasert innsyn eller tilgang til personers gjeldsopplysninger, skaper derimot splid. I korte trekk dreier det seg om kunder skal ha anledning til å gi selskaper tillatelse til å automatisk hente inn slik informasjon. Departementet mener finansforetak vil benytte dette til å drive med markedsføring av forbrukslån.
Selskaper som nyter godt av ordningen, er blant andre fintech-selskapene Horde og Renteradar.
Departementets forslag høster støtte hos bankene, mens fintech-benken og gjeldsregistrene selv motsetter seg endringsforslaget.
Vi har gjort en gjennomgang av høringssvarene som har kommet inn. Oppsummeringen finner du her:
Norges Bank:
Norges Bank støtter differensiering av tilgangen til gjeldsregistrenes informasjon for å redusere personvernulempene som er trukket frem i høringsnotatet. Norges Bank støtter også andre tiltak for å styrke personvernet.
Obos-Banken:
Obos-Banken støtter departementets forslag om å presisere forbudet mot bruk av gjeldsopplysninger i gjeldsinformasjonsforskriften.
Kredittbanken:
Vi støtter også departementets vurdering om at tilgangen til gjeldsregisteret bør begrenses til banker og kredittinstitusjoner. Dette gjelder også adgangen til samtykkebasert innsyn.
Husbanken:
Vi er i all hovedsak enig i forslaget, men ønsker likevel å komme med noen bemerkninger knyttet til den praktiske og tekniske gjennomføringen.
Enity Bank Group:
Enity støtter ikke forbudet mot at det kan gis tilgang til gjeldsregisteret basert på forbrukerens samtykke, og lister opp tre grunner:
Forbudet er konkurransevridende siden det kan hindre effektiv konkurranse på kredittmarkedet. Effektiv konkurranse og manglende bankbytter er en kjent utfordring i det norske markedet. Dessverre skader forbudet konkurransen, fordi kundens muligheter til å få og videreformidle informasjon om deres nåværende gjeld reduseres. Dette svekker deres insentiv til å vurdere bankbytte.
Forbrukerne blir skadelidende med dette forslaget: Mange forburkere søker oversikt, veiledning og råd om sin økonomi. Forbudet vil innebære at en viktig kilde til korrekt og oppdatert informasjonom gjeld ikke er tilgjengelig for aktører som gjør slik informasjon tilgjengelig for forbfrukerne på en oversiktlig måte.
Forbudet er i strid med GDPR: Forbudet er i strid med personvernforordningen og går imot prinsipper om individers råderett over egen data.
Finanstilsynet:
Finanstilsynet mener i likhet med departementet at det er en uheldig praksis, og en uønsket konsekvens, at gjeldsinformasjon gjennom samtykkebasert tilgang benyttes av låneformidlere til å markedsføre nye lån.
Tilsynet mener også at konsekvensene ved at nye samtykkebaserte løsninger får utvikle seg er uoversiktlige, og at dette trolig vil forsterkes ved de foreslåtte utvidelsene.
Det påpekes samtidig at ordlyden muligens treffer bredere enn det som er hensikten, og at en presisjon kan være nødvendig, slik at gjeldsopplysninger fortsatt vil kunne utleveres på grunnlag av fremtidsfullmakt eller vergemål.
Fintech Norway:
Organisasjonen som taler fintech-selskapenes sak er kritiske til forslaget, og mener et slikt forbud vil frata forbrukerne verdifulle verktøy og i realiteten begrense deres råderett over egne data. Det vil svekke konkurransen og hindre nye, innovative aktører fra å etablere seg, mener Fintech Norway.
Organisasjonen mener også at et forbud bryter med EUs kommende rammeverk for åpen finans – Financial Data Access Regulation (FIDA).
LO:
Norges største arbeidstakerorganisasjon støtter den foreslåtte presiseringen, men påpeker at det er svært vanskelig å regulere bruken av gjeldsopplysninger ettersom det i fremtiden kan dukke opp andre formål, som ikke er markedsføring, og som vil utvide kretsen med tilgang til gjeldsopplysninger.
Jo mer komplett registeret blir, jo større verdi har samtykke for kommersiell utnyttelse, mener LO, og dermed øker presset for samtykkebasert tilgang. Dette illustrerer at personvernutfordringer øker jo mer komplett registeretet blir, mener hovedorganisasjonen.
Konkurransetilsynet:
Støtter utvidelse av gjeldsregisteret, men advarer mot at låneformidlere ikke skal få lov til å hente inn tilbud på forbrukernes vegne. Det kan gjøre det vanskeligere for forbrukere å finne de beste lånetilbudene.
– Når låneformidlere henter inn tilbud fra banker eller andre långivere, blir det enklere for forbrukerne å sammenligne og finne det beste lånet. Men hvis det ikke lenger er mulig å hente ut gjeldsopplysninger med samtykke fra forbrukeren, kan det bli vanskeligere å finne det beste tilbudet, sier fungerende nestleder i avdeling for finans og kommunikasjon Kristjan Ryste i Konkurransetilsynet.
Konkurransetilsynet peker også på at regulering av tilgang til finansielle data bør sees i sammenheng med utviklingen i EU. Rammeverk som PSD2 og FIDA legger opp til kontrollert deling av personlig finansiell informasjon nettopp for å fremme konkurranse og innovasjon.
