Telenor ut mot forbudsforslag: «Vanskelig å se at de utgjør den risikoen som departementet søker å begrense»

Denne uken gikk høringsfristen ut for Barne- og familiedepartementets forslag til endringer i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsinformasjonsforskriften.

Det er bred enighet om at det er en god idé å utvide de ulike gjeldsregistrene med pantegjeld som boliglån og billån. Et ekstraforslag om å forby såkalt samtykkebasert innsyn eller tilgang til personers gjeldsopplysninger, skaper derimot splid.

Se oversikten over hvem i bransjen som mener hva her!

Blant aktørene som motsetter seg forslaget, er Telenor. Staten er hovedaksjonær i teleselskapet, med en eierandel på 53,97 prosent.

«Telenor mener at forslaget, som synes å stenge for alle samtykke- eller fullmaktsløsninger, ikke er tilstrekkelig utredet til å ha et så bredt nedslagsfelt. Forslaget vurderer ikke forholdet til grunnleggende personvernprinsipper og retten til å la seg bistå av en fullmektig, og vurderer heller ikke hvordan forslaget kan stenge for ulike løsninger som kan støtte opp om gjeldsinformasjonslovens formål og gi forbrukere bedre kontroll over egne data,» heter det i høringssvaret til Telenor (ekstern lenke).

Selskapet viser blant annet til sin egen Kredittvakt-tjeneste, som benytter samtykkebasert innsyn for å varsle kunder om endringer i kredittstatus, som et vern mot økonomisk misbruk og ID-tyveri.

«Slike tjenester bidrar til trygghet og oversikt i en digital hverdag, og det er vanskelig å se at de utgjør den risikoen som departementet søker å begrense,» skriver Telenor.

I tillegg til eget svar, slutter Telenor seg til høringssvaret fra Norsk Gjeldsinformasjon, som tidligere har gått ut mot forslaget i BankShifts spalter.

Da ble også samarbeidetr med Telenor tema.

– Telenor er jo ikke en låneformidler, men står det samarbeidet i fare for å bli stoppet hvis Barne- og familiedepartementet forslag blir innført uendret?

– Hvis du leser det helt svarthvitt, så ligger det i kortene. Men en så streng tolkning tror jeg ikke står seg. Det ville bli problematisk, sa Svein Ove Karstensen, daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon, til BankShift i  juli.

– Jeg tror egentlig ikke det er denne typen samtykker departementet er ute etter å ramme, la han til.